Family life

- Familie / Hverdag / Mammalivet -
  • 04.02.2016
  • Svangerskap fylt med mye smerte

    Svangerskapet med Thea-Aurelia var er langt og tungt svangerskap. Jeg var mye sengeliggende og kroppen var utrolig sliten.Starten av svangerskapet gikk fint, men når jeg var i uke 20 begynte det hele. Jeg fikk ekstreme smerter i høyre siden og var utrolig mye dårlig. Jeg var inne hos legen mange ganger før ting ble tatt onkelig tak i. En lege valgte endelig og sende med på en ultralyd av nyre og urinlederene. Og da fikk jeg påvist at nyra på høyre siden min var noe større en den på venstre, og at det mest sannsynelig var det som gjorde at jeg hadde så mye vondt.

    Jeg fikk beskjed om at dette ikke var noe farlig, og at det ville gå over når svangerskapet var over. Jeg ble sendt hjem igjen, og tenkte at jeg bare måtte leve med de smertene jeg hadde, noen dager var det så vondt at jeg lå og kastet opp av smerte, så de kunne være ganske ekstreme. Jeg var mye inn og ut fra sykehuset, og tilslutt ble det funnet ut at jeg skulle få operere inn en stent inn i nyrelederen sånn at urinet kunne rennne lett ned i blæra og nyra ville gå tilbake til normalen. Det ville gjøre at ting ikke villle bli så vondt. Og dette valgte jeg å gjøre.

    Når den ble operert inn ble ting bare 10 ganger værre, Selv om det var dagkirurgi ble jeg etter operasjonen og oppvåkningen sendt rett ned til føden fordi jeg hadde så vondt. Jeg lå i senga og ting knøyt seg, og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk smertestillende og noe som skulle ro end livmoren, for den begynte også å jobbe, og ting roet seg litt, men det var ikke lenge. Ting ble utrolig vondt igjen og legen hviste ikke helt hva det var, men jeg ble sendt på en ny ultralyd av nyra for å se at stenten satt riktikg. Det gjorde den ikke så det var det som gjorde at jeg hadde så vondt. Den hadde falt ned og lagt seg i blæra, så da var det bare å legge seg på oprasjonsbodet igjen og få den ut.

    Ting gikk fort tilbake til det normale når den kom ut igjen, og det tok heller ikke lang tid før nyra utvidet seg igjen, og det var ikke vanskelig å merke.  Ukene gikk sakte og jeg håpet egentlig bare at svangerskapet skulle ta slutt snart. Men likevel måtte jeg holde meg sterk og tenke at jo lenger barnet er inne jo bedre. Ukenen gikk og smertene forble der, jeg var omtrent like mye inne og ute av sykehuset, og ble fulgt opp grunndig. Jeg hadde urinveisinfeksjoner heletiden, så oppfølging trengte jeg. 

    Jo nærmere termin jeg kom, jo mer gledet jeg meg til å bli ferdig med disse smertene og vondtene. Mot slutten ble kroppen bare mer og mer sliten, og jeg trengte mye vile. men idet jeg kom i uke 39 valgte legene å sette meg igang. Da skulle jeg få slippe å gå lenger. Jeg skulle få slippe å ligge å ha vondt, og jeg var utrolig glad for at jeg endelig skulle få slippe. Nå hadde jeg gått syk og svak i ca 20 uker, nå skulle det ble godt å slippe.



     

  • 27.10.2015
  • Falsk alarm

    Hei, forje uke ble det ikke mye blogging på bloggen, det fordi jeg hadde noen veldig hektiske og skummle dager forje uke. Forje uke sa jeg jo at jeg skulle til jordmor, noe som ente litt mer dramatisk enn jeg håpet. Jeg reisete til jordmor og tenkte ingen frykt og fare, men når jeg kom inn til jordmor og satt og snakket med hun, ble ting plutselig snudd helt om. Jeg ble sendt rett opp på føden på Gjøvik sykehus med mulig vannavgang. 

    Når jordmor fortalte meg at jeg måtte rett opp på sykehuset for å se hva det var, og at om det var vannavgang ville jeg bli sendt rett til Oslo knakk jeg helt sammen. Jeg ble livredd for at det skulle være vannavgang og at jeg måtte bli fraktet til Oslo. Alle tankene som fløy igjennom hode mitt da. Hvordan skal vi gjøre det iforhold til Sarah-Isabell, Hvordan kan mamma være tilstede, Hvordan vil det gå med lille Thea-Aurelia osv. En hel haug bare fløy rundt i hode mitt, og jeg ble kjempe stressa.

    Jeg kom meg fort opp på sykehuset og fikk vite at det meste sannsynelig ikke var vannavgang, heldigvis og fikk reise hjem. Også skulle jeg kontakte dem igjen dagen etter om det fortsatte som det hadde gjort den dagen. Jeg våknet dagen etter og ting var helt like så jeg dro til Lillehammer sykehus siden det er der jeg skal føde og er veldig fornøyd med Lillehammer sykehus. De tok en grunndig skjekk og trodde og håpet det bare var utflod. Men jeg måtte ligge der over natten for at de skulle være helt sikkre på at det ikke var noen vannavgang. 

    Mamma kom utover når jeg ble innlagt og var der sammen med meg, noe jeg var veldig glad for siden jeg var litt stressa.vi lå der over natten og heldigvis var det falsk alarm. Jeg hadde bare litt med utflod en jeg har hatt tidligere. Så etter en natt på sykehuset kunne jeg heldigvis reise hjem og ta det med ro, og vite at alt var bra med Thea-Aurelia.

    Det var en vanskelig dager, fordi det var så usikkert hva som ville skje, samtidig var jeg glad jeg fikk være på sykehuset over natten for da viste jeg at jeg var i trygge hender og at de var der for å hjelpe. Men alt gikk fint og det er jeg veldig glad for.



  • 15.10.2015
  • Hormoner fra alle kanter

    Idag har jeg hatt en dag der hormonene bare har kommet fra alle kanter, i det ene øyeblikket er alt bra og i det neste så er jeg kjempesur eller lei meg.Det værste er vel egentlig når jeg plutselig blir lei meg, og begynner å gråte men så vet jeg egentlig ikke hva jeg gråter for. Men dagen i dag har vært full av masse tanker, og følelser. 

    Jeg ble så utrolig sliten av å gå i det ene øyblikket å være bli, til å være sur og lei meg i det neste, at jeg rett og slett fant senga. Jeg fant ut at jeg bare måtte legge meg å sove noen timer, så jeg kanskje var bedre til Sarah-Isabell skal hjem fra barnehagen. Så jeg har akk sovet i 4 timer, og håper å merke forskjell. Når det kommet til formen min har den overhode ikke vært bra idag heller. Jeg har vært kvalm, svimel, hatt mye smerter og hodepine, det forsvant ikke av sovingen dessverre, men det er vel bare sånn det er.

    Jeg håper ikke hormonene fortsetter sånn i lang tid, det er utrolig slitsomt, og irriterende. Dette var noe jeg ikke var borti men Sarah-Isabell i magen, men idag skjønte jeg virkeleig hva mange gravide menner med hormoner for det har jeg virkelig hatt idag.



  • 14.10.2015
  • Tanker om fødselen

    Det å gå igjennom er fødsel er forskjellig fra person til person, og ingen har en helt lik fødsel. Noen bruker lang til andre bruker kort tid. Det å føde er noe man kan planlegge, man må bestemme seg for hvem man vil ha med (kjæreste, mamma, venninne), hvor man vil føde og hvordan man vil ha fødselen (badekar, smertelindring osv.). Du skal også ha en liten bag til sykehuset etter fødselen med ting som du trenger mens du ligger på sykehuset. Så det er mye man skal komme fram til før termin. Hos noen faller ting naturlig inn og alle føler kanskje ikke for å planlegge så mye. Noen gruer seg veldig og andre ikke.

    Under min forrje fødsel ble ikke ting helt sånn jeg håpet på forhånd, og ikke tenkte jeg over det når jeg lå der heller planene ble litt forandret. Med Sarah-Isabell gikk ting veldig fort. Fra de tok vannet til hun var ute brukte jeg vel ikke mer en ca 20min. Den gangen hadde jeg planlagt at jeg ville føde i badekar. Når de på sykehuset fikk det travelt og vannet måtte tas ble det glemt for min del, ting gikk så fort at jeg rakk ikke å tenke på det.

    Under neste fødsel håper jeg at jeg ikke må sette igang, men får føde på onkelig måte. Jeg har også et stort ønske denne gangen også om å føde i badekar, samtidig som jeg er litt usikker på om jeg tørr, siden jeg sist var så opptatt av at jordmor ikke måtte se bort eller gå bort tilfelle hun kom. Men om jeg tørr og alt går som det skal vil jeg føde i badekar. Det er helt sikkert at jeg ikke vil bruke noe annet en lystgass om jeg skal ha noe, lystgass funket kjempefint på meg sist, og vil ikke ha noen annen form for smertelindring under fødselen. Når det kommer til hvem som skal vær med meg under fødselen er jeg ikke helt sikker enda, siden både martin og mamma bor i gausdal er det veldig vanskelig å si. Jeg håper veldig at mamma og Martin kan være der, men det er noe vi må planlegge nærmere. 

    Det her et litt tanker om hva jeg tenker om fødselen, men tiden får se og vise kanskje ting forandrer seg helt før fødselen, eller noe blir uventet, men det får vi ta da. Jeg gruer meg ikke veldig til fødselen men litt, men håper ting går like bra som sist.







  • 22.09.2015
  • Svangerskaps oppdatering

    ♥ UKE 22 

      Termin: 29. januar 2016

     På vei: 22+3

     Kjønn:  Prinsesse ♥

     Navn:  Thea-Aurelia ♥

     Aktivitet innenfra:  Masse aktivitet innenfra, rører på seg nesten hele tiden, og nesten mer unormalt at hun ikke rører på seg

     Babyens søvnmønster: Varierer veldig men pleier å sove om kvelden, like før jeg legger meg og holder seg ganske rolig om nattan,

     Leie: Vet ikke enda

      Vann i kroppen/hevelser: Ja, jeg har fått endel vann i bein, armer og det som er så jeg går med støttestrømper for å holde det litt i sjakk, men har ikke sett noen funksjon enda.

     Søvn: Jeg sover utrolig godt om nattan, og liker best og ligge på ryggen

    ♥ Humør: Jeg har endel humørsvingninger, kan gå fra å være kjempe glad til å plutselig gråte. Men er stort sett i supert humør.

     Utstyr: Har egentlig ikke kjøpt inn så veldig mye utstyr enda, har kjøpt inn noe klær, men ellers har vi ikke kjøpt så mye enda.


    ♥ Utstyr som mangler: Mangler egentlig alt utenom noe klær, og ting jeg har ettter Sarah-Isabell.

     Vektøkning: ca. 5 kg

    ♥ Neste kontroll: jordmor 29.09

     Melk i brystene: Ja, likt som i forje svangerskap begynte melkeproduksjoen tidlig hos meg.

    ♥ Plager: Jeg sliter med endel hodepine og kvalme. Også blir jeg fort dårlig om jeg står over lengre tid (svimel, kvalm osv.), er også ganske stiv i bein og fingre siden jeg har fått endel vann i beina

    ♥ Strekkmerker: Ingen tror jeg, bortsett fra de jeg har fra før.

    ♥ Kynnere: Ja, kynnere begynte tidlig, men har det ikke så veldig ofte

    ♥ Barnerom: Den lille prinsessen skal få sove inn på soverommet mitt i første om gang, så får vi se med tiden om hun få dele rom med Sarah-Isabell når hun blir litt større.

    ♥ Om fødselen: Gruer meg ikke så veldig til fødsel, siden det gikk så fint sist, men litt gruer jeg meg. Har lyst til å føde i badekar denne gangen også, så får jeg se om jeg får gjort det nå, fikk ikke gjort det med Sarah-Isabell.

     Oppegående: Jeg e helt klart oppegående, merker jeg blir fort sliten, men kommer meg fint gjennom dagene.

    ♥ Sulten: Spiser egentlig ganske normalt, bortsett fra at jeg spiser litt mindre og ofte istede

    ♥ Dilla på: Frukt, og skitels

    ♥ Høygravid:  Nei

    ♥ Utålmodig: Nei ikke enda, men gleder meg veldig til å møte den lille prinsessa.

    ♥ Hode festet: Nei

     Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

    ♥ Tungt: Nei, er ikke så veldig tungt enda, men er litt ubehagelig når kynnere kommer.

    ♥ Bilde:





  • 09.09.2015
  • Sarah-Isabell skal bli storesøster

    Ja, du leste riktig. Jeg er gravid igjen, og skal ha et barn til. I januar skal Sarah-Isabell bli storesøster til en liten jente. Det er litt rart og vite at jeg venter et lite barne til allerede. 18år og tobarnsmamma. Men sånn er det blitt. 

    Det å finne ut at jeg var gravid igjen var veldig rart, og ikke forventet. I uke 10+3 ble jeg sendt på en tidlig ultralyd, fordi vi hadde mistanke om det, men ikke var sikre, og det viste seg at jeg var gravid igjen. Det kom som et veldig skjokk, men valget var ikke så vanskelig. Når jeg var inne på ultralyden fikk jeg spørsmål om jeg ville beholde eller ta abort. Og hvis jeg skulle ta abort ville de helst sette igjen med en gang, fordi de vil helst gi en medesinsk abort som tar nesten 1 uke.

    Når jeg fikk høre hvordan en medesinsk abort foregikk, igjen. Var ikke valget vanskelig, jeg hadde ikke klart å utføre den aborten, jeg kunne sikker bestillt en time, men hadde ikke klart å tatt den tabletten, så det så jeg ikke vitsen med. Jeg snakket litt med Martin og vi kom fram til at barne skulle bæres fram, og gjøre det beste ut av situasjonen.

    Vi gleder oss utrolig mye til den lille kommet til verden. Det blir utrolig spennende og se hvordan Sarah-Isabell vil ta henne imot, og hvordan hun vil reagere på å få en søster. Det vil bli en ny tilværelse for oss, men vi gleder oss utrolig mye alle sammen. Tenk Sarah-Isabell skal bli storesøster.

    Er det noe du luere på er det bare å kommentere under.

     

    Om meg

    Emilie Auli

    Hei, jeg er en jente på 19 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

    Søk i bloggen

    Kategorier



    Arkiv




    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no