Family life

- Familie / Hverdag / Mammalivet -
  • 20.12.2015
  • De føsrte skritt

    Hei alle sammen. Nå har Sarah-Isabell endelig begynt å slippe møblenen litt og tar 2-4 skritt uten noe støtte. Tenk på det at jenta mi allerede har blitt så stor. Jeg føler ikke det er lenge siden vi lå på sykehuset, men den lille nyfødte prinsessen i henda, og nå er hun allrede 18 måneder og driver å lærer seg å gå.

    Tiden går utrolig fort, og jeg skjønner hvorfor alle sa jeg måtte ta vare på den tiden hun var liten, for med barn løper tiden ifra oss. Tenk det at nå er det ikke lenge til Sarah-Isabell ikke kan være lille babyen til mamman sin, hun må heller bli den lille jenta til mamma sin. Noe som er veldig rart. Babytiden forsvinner alt for fort! Nå har hun begynt å gå sine første skritt og gjør både seg selv og mamman sin kjempe stolt. Vi øver masse på å gå om dagen og Sarah-Isabell stortrives med det. Så nå er det ikke lenge før hun løper rundt i leiligheten både høyt og lavt. Det blir både en spennende og ny tid for oss, men det blir kjempe spennende.




  • 12.12.2015
  • Tunge og tidkrevende dager

    De siste dagene har vært noen dager som har bydd på mye utfordringer. Kroppen min er utrolig sliten både fysisk og psykisk. For en uke siden flyttet vi inn i den nye leiligheten og stortrives her. Men likevel er jeg utrolig sliten og har hatt noen tøffe dager etter jeg flyttet. Sarah-Isabell begynner å bli stor, og krever mer og mer med tiden, hun har ingen barnehageplass her enda, så hun er hjemme sammen med meg. Noe jeg syns er utrolig koselig, og det tror jeg henne syns også. Men det byr uannsett på noen utfordringer.

    De siste dagene har Sarah-Isabell vært utrolig vanskelig å legge både på dagtid og kveldstid. Når jeg har lagt henne i senga har hun bare skreket fordi hun ikke vil sove, uannsett hvor trøtt hun har vært. De første dagene lot jeg henne ligge i senga mi fordi hun ikke var helt i form så jeg tenkte det var det, men når hun ble frisk igjen ville hun fortsatt ikke. Så derfor måtte jeg bare sette ned foten. Vi har derfor de siste dagene brukt 1-3 timer av kvelden på å legge henne. Det hun har ligget i seng og nektet og sove, mens jeg har måtte gå inn hvert 3-5 min og si at nå er det natta. 

    Det sliter utrolig mye på både den fysiske og psykiske helsa når barna gråter mye. Man blir utrolig sliten, og til tider kan må føle at man ikke strekker nok til. Noe som er veldig vanskelig å takle. Og som virkelig tar på. Da er det utrolig godt å ha folk rundt deg som du kan spørre om litt råd eller bare ha en som du kan snakke positivt med for å få litt positiv energi. Etter en uke med mye jobbing sammen med

    Sarah-Isabell begynner ting å roe seg, hun er mye flinkere til å legge seg nå og bruker ikke mer en 5-30 min før hun legger seg. Det er utrolig bra. Så vi har kommet langt og hun har vært utrolig flink tilslutt. 

    Det er vært en tøff uke med utrolig mye følelser og jeg har både følt meg sliten, trist og glad på en gang. Så nå håper jeg den neste uken blir litt enklere og at jeg har mulighet til å bruke tiden på kvelden til å slappe av.

     

    Om meg

    Emilie Auli

    Hei, jeg er en jente på 19 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

    Søk i bloggen

    Kategorier



    Arkiv




    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no