• 30.11.2014, 07:00

Innlagt på nyfødtintensiven


Bare minutter etter Sarah-Isball kom til verden ble huns sendt opp til nyfødtintensiven. Der hun måtte ligge i 4 dager. Grunnen til at hun måtte ligge der var fordi blodsukkeret hennes var alt for lavt. Hun lå der fordi hun da måtte ha mat ofte og de måtte alltid følge med p å blodsukkeret ofte. Hun var heller ikke så veldig fornøyd på å ta brystet så hun måtte få onde i nesa for å få mat gjennom den.

Må ærlig innrømme at det var litt kjedelig at hun måtte ligge oppe der, for vi fikk ikke bo der sammen med henne. Men vi fikk selvfølgelig besøke henne så mye vi ville. Jeg måtte opp dit hver andre time for å prøve å gi henne litt mat, også måtte hun få sonde etter hun hadde fått litt av meg, så hun fikk i seg nok mat og at blodsukkkeret skulle holde seg stabilt.

De 4 første dagene på sykehuset var derfor veldig slitsome siden jeg måtte opp dit hver andre time. Mellom de to timene måtte jeg pumpe meg i 20 min, spise mat og få slappet av litt. Samtidig som jeg var opp der i kanskje 1 time for å kose og se på henne. Så da hadde jeg bare 1 time på å spise og pumpe meg før jeg skulle opp igjen. Jeg ble veldig sliten av det.

Men jeg fikk sove hele natten da så jeg skulle få slappe av litt. For om natten gidde de henne bare sonde, siden hun ikke spiste sp mye fra meg. Det var veldig rart og ikke ha henne på rommet de 4 første dagene, men når hun ble utskrevet fra nyfødtintensiven og hun fikk komme ned til oss var det utrolig mye glede, og ting ble mye enklere.




  • 29.11.2014, 09:00

Fødselen var igang


Det var kort tid til termin. Jeg følte meg ikke bra. Jeg var sliten og slapp. Ventet i spenning. Dagene ble lange. Men plutselig ble jeg innlagt, og ting begynte.

Det hele startet med en helt normal skjekk hos helsesøster. Hun gjorde alt det normale. Skjekket urinet, vekten og magemålet. Det var en måned siden jeg var der sist, og det viste seg at magen ikke hadde vokst i det heletatt den siste måneden. Hun valgte derfor og sende meg på sykehuset for en grundigere skjekk. 

Jeg resite utover fikk en CTG, og ultralyd. Og fikk beskjed om at jeg måtte bli lagt inn og at fødselen måtte settes i gang. Jeg var egentlig ikke redd for fødselen tidligere, men ble det da. Tanken på at de måtte sette igang fødselen var litt skummelt. Jeg fikk masse informasjon og måtte at endel blodprøver.  og resten av dagen fikk jeg skappe av til det hele skulle begynte. 

Dagen etter skulle alt begynne. Vi startet tidlig på moningen. Jeg fikk først en "ballong" inn i livmorhalsen som skulle hjelpe til med å åpne livmorhalsen. Denne skulle være inne i et døgn. Det var et døgn som var veldig ubehagelig. Det var vondt å gå. Det var vondt å gå på do. Alt var egentlig vondt. Følte jeg gikk rundt som en pingvin. Dagen etter skulle "ballongen" tas ut. Det var egentlig ikke så veldig vondt, men etter det skulle jeg få 4 tableter  inn i livmorhalsen som skulle starte fødselen. Det trodde jeg ikke skulle gjøre like vondt, men da tok jeg feil. 

Jeg fikk første av fire tabletter og det var utrolig vondt. Det var mye vondere enn den "ballongen" jeg fikk. Det gikk helt fint med første tabletten. Så skulle det gå 8 timer før jeg fikk den andre tabletten. Tiden gikk utrolig sakte. Etter 8 timer jeg fikk den andre tabletten. Og fikk en CTG for å følge med på babyen i magen. Da begynte hjerterytemen hennes og gå nedover. 

Plutselig var det mange sykepleiere inne på rommet mitt, og jeg ble kjørt til fødestuen i en full fart. Jeg var livredd. skjønte ikke hva som skjedde. De tok vannet og fødselen var igang. Fødselen gikk veldig fint. Hun var ute på 1time og 20 min. Og hadde ikke så veldig vondt under fødselen. Jeg fikk lystgass til som smertelindring. Og den funket utrolig bra på meg. Mellom riene snakket jeg som en foss. Jeg snakket som alt mulig. Og var i veldig godt humør. Så føselen gikk veldig fint. Det værste var engentlig den tiden før fødselen. Mitt lille gull Sarah-Isabell kom til verden 13:06.2014 klokka 20:19. Og jeg var den lykkligset personen i verden.




  • 28.11.2014, 09:00

Ryktene kom og ting ble vanskelig


Ryktene kom. Det ble vanskelig. Blikk ble sendt. Jeg følte meg alene og utstøtt. Dagenen ble vanskligere og vanskligere. Mange var koselige. Mange var ukoselige. Men jeg var stolt over mitt valg. 

Ryktene gikk før jeg selv fant ut at jeg var gravid. Jeg fikk spørsmål på sosialemedier heletiden. Jeg sa nei, fordi jeg ikke var sikker. Ryktene ga seg ikke, og jeg ble litt irritert. Men klarte og tenke at de fikk gjøre som de ville, jeg finner snart ut om jeg er det eller ikke.

Etter jeg hadde tatta valget mitt, valgte jeg etterhvert å gå ut med det. Jeg ville at folk skulle vite at jeg var gravid siden jeg fikk spørsmål dagelig. Jeg ble lei av å få spørsmålene og derfor gikk jeg ut med det. Etter det var det mye slit. Det gikk masse rykter og jeg fikk mange kommentarer sendt annonymt på bloggen. Som for eksempel: Hore, Håper ungen din dør, Ungen din blir like stygg som deg, ingen liker deg, jævla CP unge osv. Dette ble utrolig vanskelig.

Fikk kommentarer om at det var fra folk på skolen jeg gikk av, og det gjorde veldig mye med meg. Jeg gruet meg hver dag til å dra på skolen. Jeg viste at når jeg kom på skolen ville folk stirre på meg, folk ville snakke om meg og jeg gikk helt alene. Jeg ble mer og mer stille i klassen, og gikk så langt at jeg ikke ville på skolen. Jeg merket forandringen med en gang folk viste at jeg var gravid. Alt ble forandret da. og det var vanskelig å tankle. 

Det var mange som jeg fikk koselige melinger av på facebook, som gjore at jeg klare og komme meg ut. Som gjorde at jeg karte og holde hode strakt når jeg var på skolen osv. Det var de som hjelp meg til å fullføre skolen.  De fleste koselige meldingene jeg fikk var fra folk som var eldre, men det gjøre godt å få  de melingene.

Hver dag på skolen var et mareritt. Det var flere ganger jeg gråt før jeg måtte stå opp. Jeg følte meg ikke bra, og var livredd for å reise på skolen tilslutt. Jeg følte jeg hadde mistet alle. Jeg var alene på skolen hver dag. Ingen og være med. Friminuttene var det værste, eller å snakke høyt i timen. Hadde vi framføring for eksempel ville jeg helst bare ligge hjemme i senga, og gleme skolen. Jeg snakket ikke med noen på skolen, bare lot dagen gå og gledet meg bare til å komme hjem. Komme vekk fra alle folk og slappe av. Tiden var utrolig vanskelig!!

  • 27.11.2014, 09:00

Valget måtte tas


Dagene gikk. De ble lange tunge og vanskelige. Valget måtte tas. Valget om jeg skulle beholde barnet i magen eller ikke.nJeg tenkte mye fram å tillbake. Mye tårer trillet. Motstand og pressing. Men jeg måtte tenke å kjempe. 

Tankene mine gikk mye fram og tilbake. Skulle jeg beholde eller skulle jeg ta abort. Presset ble stort. Jeg fikk masse dritt sleng i ansiktet og på meider. Fittekjærlig, jævla hore. Det var både vanskelig og tøft. Da ble valget enda vanskligere. Jeg følte men både alene og trist. 

Tiden gikk fort og jeg måtte finne ut hva jeg skulle velge. Det var mye fram og tilbake. Jeg var heletiden opptatt av at Martin barnefaren skulle være med å ta valget. Selv om det egentlig var fult og helt mitt varg. Jeg ville ikke gå over hans meninger. Jeg ville vi skulle bli enige. Det ble mye uenighet, og mye fram og tilbake før vi tok det endelige valget. 

En dag bestemte vi oss for å beholde, og en annen dag fant vi ut av abort. Det var mye samtaler med helsepersonell for å finne ut hva vi ville gå til ved de forskjellige valgene. Jeg viste egentilg innerst inne at jeg ville beholde. Jeg viste at abort ville bli feil for min del, men likevell ville jeg vite hva Martin mente. Tilslutt kom vi fram til aat vi skulle beholder barnet i magen. Etter en lang til med mye om og men. 


Den dagen valget var tatt følte jeg meg lettet. Jeg ble glad og følte at brikkene endelig kunne falle på plass. Valget var tatt, og jeg skulle bli mamma.

  • 26.11.2014, 09:00

Dagen da hele livet ble forandret


Det var den 11.10.2013 da hele livet mitt forandret seg. Det var da jeg måtte ta det vanskligste valget jeg noengang har tatt. Det var da helvette og gleden kom på en gang. Tårer trillet nedover kinner, men det var en tåre som både inneholde glede og sorg. Det var da testen viste posetiv. 

Det hele startet med at jeg fikk store blødninger som ikke gå seg. Jeg trodde det først var mensen, men det ga seg aldri. Så jeg dro til lege for å spørre, om det var normalt. Da fikk jeg beskjed om at det mulig var en graviditet på gang. Jeg tok en test og den viste negativ. De sa at jeg måtte komme tilbake om 3 uker for siden jeg har gått på p-piller er det vanskelig å si når jeg ble gravid, så det kan være fortidlig. Iløpet av de 3 ukene fikk jeg ikke gå på p-piller. Når jeg var ferdig hos legen ringte jeg rett til mamma. Fortalte hva de hadde sakt. Mamma taklet det veldig bra og sa at da får vi bare vente og se.

Både jeg og mamma ble veldig utålmodig så vi valget og ta en test hjemme for å se, og det var da testen viste positiv. Mamma sto på badet sammen med meg og så at den ble positiv. Jeg viste ikke hva jeg skulle si eller hva jeg skulle tenke. Mamma bare sto der og så ned mot vasken. Det eneste jeg klarte å si til mamma var: "Mamma, du må puste." Så ble det en lang stilhet. 

Minuttene gikk og jeg ante ikke hva jeg skulle si eller føle. Jeg ville være glad, og var egentlig glad, men samtidig var jeg også lei meg. Fordi jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg tenkte med en gang at jeg kan ikke ta abort, men var redd for at jeg var nødt til å gjøre det. Jeg gikk ned på rommet og begynte å gråte. Klarte ikke  å slutte. Tårene bare trillet. Det ente med at jeg bare måtte komme meg ut. Få meg litt luft, samle tankene, også ringe Martin kjæresten min.

Jeg fortalte han at jeg var gravid. Det ble stille i andre enne en stund. Jeg var livredd for at han skulle si at jeg måtte ta abort. Stillheten varte en stund, så fikk jeg høre at han sa: " Jeg viste det." Det var en veldig vanskelig telefon og ta, for jeg viste ikke hvordan han ville reagere. Han reagerte med et lite sjokk, men han taklet det fortsatt fint. Han sa ikke at jeg måtte ta abort og det er jeg veldig glad for. 

Det ble en kveld med veldig mye følelser, og telefoner som måtte tas, og jeg vite at dette kom til å bli en vanskelig periode framover. At jeg hadde et vanskelig valg og ta, og at jeg måtte tenke meg godt om, og finne ut hva jeg ville. Samtidig var jeg livredd for folk rundt. Jeg var redd for hav folk ville si, om jeg klarte og å ta valget selv. Den dagen var da hele livet mitt ble forandret.

  • 25.11.2014, 00:15

STOPP MOBBING!


Hei alle sammen! Livet er en rart fase. Livet er unikt og fult av masse følelser. Livet består av både oppturer og nedturet. Noen dag er vi glad, andre dager er vi trist og lei. Alle mennesker er forskjellig. Alle sliter med hver sine ting. Noe er rike andre har ikke fult så god rå. Men hver enkelt person er unik og enestående.

Det er en ting jeg har tenkt mye på den siste tiden, fordi det er en ting vi alle mennesker har tilfelles. Alle mennesker har sin levetid, Noen blir gamle og dør av alderdom, om andre dør i tidlig alder av sykdom, ulykker og selvbestemelse. Alle liv er forskjellig. Livet består av både liv og død. 

At en person dør er vondt for folk. De pårørende sitter igjen, men en som han forlatt dem, noe som er tøft for oss mennesker. Jeg syns det er et viktig tema egentlig, for døden er noe som alle vil oppleve en gang. Jeg syns det er viktig at alle mennesker kan hunske at de er unike. Du er den personen du er og vær stolt av det. 

Desverre er det mange her i verden som lever et liv som de ikke fortjener. Folk lever i krig, blir mobbet osv. Jeg kunne ønske alle mennesker kunne få leve sitt liv. Her i Norge er det ikke krig, men det er mange barn og voksene som blir mobbet. Hvet folk som mobber egentlig hvor vondt det er for den personen som faktisk sitter der og blir mobbet har det. 

Jeg kunne ønske at folk han ha forståelse for hver enkelt person de møter på. Jeg syns folk skal få leve livet sitt. Få leve et godt liv den tiden de lever. Ikke slite men mobbing, krig, sykdom osv. En ting vi mennesker kan hjelpe hverandre med er mobbing. Mobbing er det mange som opplever. Tenk hvor mange liv som kan reddes bare ved å få slutt på mobbing. Mobbing er en helt forferdelig ting. Det kan faktisk være så ille at folk velger å ta sitt eget liv. Viste du det at det er flere som dør pga slevmorden enn folk som dør av krig og vold? Dette er noen vi mennesker burde tenke over. 

Det er selvfølgelig mange grunner til at folk tar selvmord, men en av grunnen er faktisk mobbing. Det er helt forferdelig å tenke på at mennesker kan ødlegge så mye for et menneskeliv. Jeg håper at de som leser dette innlegge kan dele det vidre og hjelpe meg til å få slutt på mobbing. Få slutt på ondskap, få slutt på det som gjør vondt for personen. Hvis du ikke mobber så hjelper du folk til å leve et godt liv. Du redder kanskje liv om du ikke mobber. For det er faktisk flere tilfeller der folk tar livet sitt pga dette. 

Så kom igjen, hjelp til med å få slutt på mobbing. Dette er noe vi faktisk kan få slutt på. Hvis hver enkelt person hjelper til. Del dette innlegget vidre ved å trykker på del Facebook-knappen under. Og hjelp til å minske antallet selvmord. STOPP MOBBING!!




  • 21.11.2014, 08:00

Ungdomslivet mitt er øddlagt!


Hei alle sammen! Som dere vet lever jeg et ungdomsliv ikke likt alle andre sitt. Jeg er en 17 åring, men må leve som jeg er voksen. Jeg kan ikke være en vanelig ungdom som resier på fest hver helg og gjør alt hva foreldrenen sier vi ikke skal gjøre. Jeg har ikke den sammen ungdomstiden som alle andre. Jeg har en tid jeg må være hjemme med mitt lille gull og kose meg med henne. Jeg har et liv der jeg må ta meg av et lite barn. Mange sier jeg har øddlagt ungdomstiden min. At jeg ikke kan leve som en ungdom lenger. Men jeg kan jo det. Ja jeg har et barn, og kan ikke reise ut å drikke og feste hver helg, men er det virkelig det ungdomstiden går ut på? Og drikke seg dritafull hver helg og ikke ha kontroll over hva man gjør?

Isåfall om det er det som er nåtidens ungdomstid så må jeg ærlig innrømme at jeg syns jeg har en bedre ungdomstid. Jeg kan få gleden av å se en vakker liten jente vokse opp og utvikle seg. Jeg kan gi en liten jente mat og all den omsorgen hun trenger. Jeg kan være stolt over den lille jenta jeg har fått. Og jeg kan få masse gode minner sammen med verdens vakkreste lille datter.

Det er flere ganger jeg får spørsmålet: Har du ikke øddlagt ungdomstiden din nå? eller er du ikke vanskelig å ha en liten unge? Men svaret er nei. Jeg har ikke øddlagt ungdomstien min. Jeg har verdens beste ugdomstid. Og nei det er ikke vanskelig. Det er datteren min og jeg vil henne det aller beste. Hun betyr så utrolig mye for meg, og uannsett hvor vanskelig jeg selv har det så har jeg alltid ekstra energi til Sarah-Isabell.

Noen ganger føler jeg at jeg blir litt irritert når folk sier at jeg har øddlagt ungdomstiden, for jeg har faktisk ikke det. Jeg har en ungdomstid ulik mange andre ungdom, men jeg har en ungdomstid jeg aldri kommer til å glemme, og en ungdomstid men masse herlige minne, som kommer til å bety tusen ganger mer en hva en vanlig unngdomsminner kommer til å gjøre.




  • 20.11.2014, 08:00

Endelig er barnedåpen fullført


Hei alle sammen! På søndag var den store dagen! Det var nemelig dagen vi holdt barnedåpen, og det gikk kjempefint. Jeg syns det var utrolig koselig:) Men samtidig var det veldig mye stress i mange dager.

Det hele startet på fredag. Da dro jeg og Sarah-Isabell først på babysnag noe som er veldig koselig, og etter vi hadde vært der dro jeg, Martin og lille snuppe til Lillehammer for og handle inn det siste til barndåpe. Vi var på Lillehammer fra rundt klokka 13:00 og var ikke hjemme før rundt 19:00 så det ble en veldig lang dag. Så satt jeg oppe hele natten for å brette servietter og lagde ferdig bodrkort til barndåpen. Noe som både var veldig slitsomt og veldig vanskelig men ble veldig fornøyd med resultatet.

Så på lørdag dro vi bort til haugetun der barnedåpen skulle være klokka 11:00 og begynte og ordne til barndåpen. Det var veldig mye og ordne og vi holde på til klokka var 21:00. vi pyntet bord, hjelp til å kutte opp salat til middagen, øvde inn en sang som jeg og lillesøstra mi skulle synge, og gjorde rett og slett alt klart. Jeg ble egentlig veldig fornøyd med pyntingen, Jeg var litt redd for at vi hadde for lite pynt, men jeg syns faktisk vi hadde nok, og syns det både ble enkelt og fint.

Så var det selve dagen. Det hele begynte halv 8. Vi sto opp ordnet oss klare til kirka og klokka 11 var vi i kirka og hun ble døpt. Det var utrolig koselig. Jeg er jo veldig glad i å være i kirka til vanelig, så jeg syns dette var veldig koselig. Etter kirken dro vi bort til haugetun og spiset god mat og masse kaker. Det var ufattelig godt. Det var mye folk og mye lyd, så jeg regnet egentlig med at Sarah-Isabell skulle bli litt grinete fordi det kanskje ble litt mye, men hun var faktisk våken nesten hele dagen og gråt omtrent ingenting, hun var bare blir og koselig hele dagen.Dagen ble veldig lang, men veldig koselig, og hun fikk utrolig mye fint:) 

Etter barnedåpen når alle gjestene hadde reist ryddet vi opp og fikk fraktet alt hjem igjen og når vi kom hjem klokka 19:00 la Sarah-Isabell seg og sov til klokka 08:00 dagen etter. Så hun var nok utrolig sliten etter den lange dagen. Jeg merket at hun var veldig sliten for hun sov nesten hele mandagen utenom at hun spiste litt mat. Men jeg håper og tror hun hadde en veldig fin dag. Det hadde ihvertfall jeg :)




Dette var virkelig en uforglemelig dag <3 Jeg kommet til å legge ut et video av alle gavene hun fikk, men det kommer ikke ut enda, regner med det enten komme ut i slutten av denne uken eller iløpet av neste uke.

  • 11.11.2014, 12:26

Far og datter kos


Hei alle sammen! Dagene går fort til eksamen og jeg merker at jeg føler meg litt stressa om dagen. Jeg føler jeg må gjøre alt på en gang, øver, passe på Sarah-Isabell rydde osv. Men alt går faktisk rundt utrolig nok :) Det er nå bare 1 uke til eksamen, og jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg føler meg veldig klar så jeg tror det skal gå veldig bra :)

Det er veldig godt og ha noen dager det man bare legger alt dette til sides og de dagene er Mandag og Onsdag, for på mandager og onsdager et Martin på besøk hos oss og er med oss hele dagen :) Selvfølgelig litt husarbeid og lesing kan det jo bli av og til, men somregel bare bruker vi tiden vi alle tre har sammen:)

Igår fikk jeg tatt noen fine bilder av far og datter. Når vi satt i sofaen og koste oss, med musikk :)




  • 10.11.2014, 08:00

Ny lillebror


Hei alle sammen! I helga var jeg, Martin og Sarah-Isabell i Vikersund. Grunnen til å vi dro til Vikersund er fordi, forje lørdag fikk jeg en ny lillebror. Og derfor valgte vi og dra nedover for å hilse påå Denni Leander, som han heter:) Han var utrolig søt! Det er egentlig ganske rart at pappa har fått en unge til å siden jeg har Sarah-Isabell om det var veldig koselig å hilse på han forde:)

Vi koste oss veldig i helga, men det kom jo endel  på besøk, for å hilse på Denni Leander. Og da ble jo all oppmerksomheten på han og da ble Sarah-Isabell litt sjalu tror jeg, for hun ble litt grinete og så fort noen snakket til hun ble hun glad. Så tror hun ble litt sjalu nå ikke hun fikk all oppmerksomheten, hahah. Men gikk veldig fint forde da. Hun syns det var litt spenende med en annen baby :P Når Denni Leander gråt, fulgte huun veldig meg. hehehe

På toget hjem gikk det veldig fint, hun var rolig og ble hele togtueren. Helt til vi skulle gå ut av toget, da ble hun litt sinne, men for å få tiden til å få så tok vi noen bilder på toget, også leste jeg til eksamen som jeg har om 8 dager.




  • 03.11.2014, 14:32

Luxushair


//Sponset innlegg//

Luxushair er en nettbutikk som selger extensions av beste kvalitet. De bruker 100% ekte menneskehår, og selger hår i mange forskjellige farger, lengder og varianter. De sender håret fra Norge og det er ingen toll ved bestilling! De har veldig bra produkter! Siden de bruker ektemenneske hår kan du behandle det som ditt egent, og det ser mye finere en extensions som ikker er ekte.

Jeg har selv brukt extensions fra http://luxushair.com/! Og var utrolig fornøyd. Jeg fikk et mer fuldigere går og det så veldig ekte ut. Jeg brukte ikke så mye lengere til å og ordne det om dagen, men ble mye mer fornøyd med håret hver dag! Jeg elsker produktene fra luxushair, og anbefaler dere som bruker extensions og kjøpe det her. For det du kjøper her er både billig og har en god kvalitet. 




 

//Sponset innlegg//

Emilie Auli

Hei, jeg er en jente på 20 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

Search

Bloggdesign

hits