Family life

- Familie / Hverdag / Mammalivet -
  • 21.10.2016
  • Speilbilde finner meg ikke

    Hvordan føles det å stå opp på morningen, gå på badet og se selv i speilet, men ikke klare å se seg selv? Sånn har jeg det flere ganger i uken, hver måned over lang tid.

    Det er ikke alltid det er like lett og stå opp. Når kroppen hamrer og banker og skriker etter hjelp. Hvorfor klarer jeg ikke finne meg selv i speilbildet?

    Kroppen min er så sliten, så lei, og så utmattet. At jeg ikke lenger klarer å finne meg selv i speilbildet. Når jeg ser meg i speilet ser jeg en helt annen. Jeg ser en jente som ikke har noe i blikket, en jente på 19 år som ser helt uslitt ut. En jente som ser syk ut i ansiktet fordi kroppen er så sliten. Fargen er borte fra ansiktet. Jeg ser en jente som er bleik, blå under øynene og tom i blikket, og det er ikke meg.

    Jeg er egentlig en jente som liker å finne på ting, gå ut med venner, være sosial. Men kroppen er ikke enig. Jeg vil bli frisk igjen, jeg vil ha tilbake meg selv.

    Det å gå ut på skole, butikk, med venner har blitt en utfordring. Tar på sminke og prøver å skjule det sanne synet. Jeg vil ikke at folk skal se at jeg er syk, se at jeg er utmattet. Det er en tøff hverdag, men mye tunge tider. Et liv jeg prøver å gjemme fra virkelighet. Men likevel er det nesten umulig.

  • 19.10.2016
  • En idyllisk familietur

    I høstferien hadde vi det veldig koselig. Første delen av uken hadde vi besøk av med lillebror (onkelen til barna) og mammaen hans. Det var utrolig koselig. Andre halvdel av høstferien dro vi til Tvedestrand for å feire min tante. Det også var veldig koselig. Vi fikk møte hele den familien til pappa og det var koselig. Det er ikke så ofte jeg møter de så det er veldig koselig når det blir sånne samlinger.

    Det var utrolig fint i Tvedestrand. Vi gikk oss en tur rundt der og koste oss veldig vi fikk se mange fine ting. Og barna syns det var kjempe spennende og se seg rundt. Det å oppleve nye steder i Norge er kjempe gøy. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på hvordan der ser ut i landet vårt, at det fins så mange fine steder i Norge. Norge er et fantastisk sted og det er så mye utrolig fine plasser å oppleve i Norge. 

    Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har vært så opptatt over at jeg vil reise til utlandet og oppleve ting der, når jeg ikke engang har opplevd alle de fine plassene her i Norge. Jeg sier ikke at jeg ikke vil reise til utlandet, men når jeg var i Tvedestrand så begynte jeg å tenke veldig mye på hvor fint det faktisk er i Norge også. Det å reise på en ferie betyr ikke at jeg må reise ut av landet, man kan jo reise på så mye fine ferier her i Norge også. 


    Vi hadde det utrolig fint og koste oss utrolig mye som familie. Kroppen min så virkelig i fra at det var tungt for kroppen, men vi koste oss utrolig mye selvom. Dette er noe som ga oss mange fine minne. Det ble en tur med mye fine opplevelser som vil være med familien hele veien, og en ting skal jeg aldri glemme og det er at det å reise ut på ting med familien er noe av det koseligste som fins, uansett. Man får mange finner minner sammen som man kan bære på og ha gleder av sammen i lang tid.




     

  • 05.10.2016
  • En sykkeltur i parken

    Igår kom Onkel Denni Leander på besøk. Og det syns Sarah-Isabell dette er veldig stas. De leker og koser seg fra de står opp til de går og legger seg. Det er ikke noe gressplen her jeg bor så derfor må vi gå bort til en "park" som ligger 2 min gåavstand for å leke, men det gjør ingenting. Barna storkoser seg der. 

    Det var noen sykler der som er til barn som vil leke og de falt virkelig i smak.  De løp bort til sykklene og ville ikke gjør noe annet. Eneste som var gå var å sykkle. Så derfor måtte jeg og mamman til Denni Leander ta og dytte de når de satt på sykkelen og det var kjempe gøy. 

    De var utrolig søte der de satt på samme sykkel og ville bli sykklet. Tror barna koste seg masse i parken. Det er godt å komme seg ut litt også, Skulle vi vært inne hele dagen hadde både vi og barna blitt her slitene og gale i hode. Her har det vært full rulle i huset, men det er også utrolig koselig å ha besøk av lillebror.



     

  • 04.10.2016
  • Vi har tatt en velfortjent høstferie

    Fra idag tok vi en velfortjent høstferie. Sarah-Isabell går jo i barnehagen 100% og er mye bort. Hun trives godt i barnehagen, men syns også det er veldig koselig å være hjemme med lillesøster. Selv om jeg sier vi har ikke alle i huset her tatt høstferie. Martin må jobbe selv om vi andre tar høstferie. Vi har en travel hverdag til vanlig, uansett om jeg nå ikke går på skolen. 

    Det er alltid mye som skal gjøres med to barn, og derfor blir hverdagen travel uansett. Det skal ryddes, vaskes, oppfølging av barna, 4 timer skole, og behandling til meg selv. Barna skal også ha sin del og med alt jeg sliter med er det mer en nok, å ha kontroll på. Derfor er det veldig godt å kunne ha ferie nå. Vi har litt planer i høstferien, så vi kommer til å kose oss veldig. Vi få besøk av lillebroren min og mamma´n han. Og det blir kjempekoselig. Sarah-Isabell kommer til å syns det være kjempegøy da de er jevn aldrene. 

    Vi skal også til pappa en tur også skal vi i familie selskap et stykke unna og det blir veldig gøy. Det er ikke ofte jeg ser familien til pappa så det er veldig gøy å se dem får jeg får se dem. Det er noe jeg gleder meg veldig til, og det håper jeg barna gjør også. Etter høstferien starter en ny og hektisk uke igjen. Da er det barnehagestart igjen, og alt opplegg vi allerede har. så denne uken vi har fri skal vi nyte, for det fins ikke noe bedre enn å være sammen med de to jeg er mest glad i, i hele verden. 



     

     

  • 03.10.2016
  • VIDEO: Sarah-Isabell teller til 20!

    Sarah-Isabell har en stor utviklig nå og lærer stadig nye ting. En ting vi har øvd mye på er å telle. Og det syns hun er kjempe gøy. VI teller stadig sammen til 20, og hun lærer heletiden å telle litt mer og mer selv. Det er utrolig morsomt å se hvor flink henne har blitt og som den stolte mamman jeg er så vil jeg selvfølgelig vise hvor flink hun er til å telle til 20. Så her kommer en video:

     

  • 02.10.2016
  • Alentiden er viktig

    Med to små barn i hus, der begge skal ha en bit av mamma og pappa. Er det viktig å få litt alenetid med hver enkelt barn også. Det er viktig at begge barna kan få ha litt tid alene med mamma og pappa. Sarah-Isabell gikk jo få å være enbarn til å blir storesøster, og da tror jeg hun til tider kan syns det være godt å ha mamma og pappa for seg selv også.

    Det er noen ganger vi finner på ting der Thea-Aurelia ikke får funnet på så mye, og da er det greit å benytte anledningen til å bare ta med Sarah-Isabell ut på noe mens Thea-Aurelia får barnepass. Jeg tror begge barna kan ha godt av dette. Sarah-Isabell får full oppmerksomhet av oss og Thea-Aurelia får full oppmerksomhet. Men når det er sakt er det også viktig at vi passe på at begge barna får litt alenetid med oss. Så det ikke alltid er Sarah-Isabell som får bli med bort. 

    Begge barna har også godt av å være litt borte fra oss, og derfor må vi bytte på så begge føler at de får blir mer mamma og pappa alene. Det er jeg veldig opptatt av. Det skal ikke være forskjell. Idag tok vi med oss Sarah-Isabell på Lekeland, mens Thea-Aurelia var hos oldemor. Og det var suksess, selv om det bare var noen timer storkoste hun seg. Hun løp rundt over alt og lekte og hadde det gøy. Når vi dro sammen uten Thea-Aurelia kunne Sarah-Isabell ha med både mamma og papppa inn i lekestativet og leke, og det satt hun virkelig pris på. Hun var høyt og lavt heletiden og smilte fra øre til øre. 

    Thea-Aurelia også har kost seg sammen med oldemor idag når vi kom å hente henne smilt hun som en sol og da er det ikke vanskelig å se at hun virkelig har kost seg. Merker veldig godt på Sarah-Isabell at hun har fått rast ut energien sin idag for når klokka ble seks, gikk hun bare inn på soverommet sitt og la seg ned selv. Da var hun så trøtt at hun selv gikk å la seg og det skjer ikke ofte. Begge barna var enkle og legge idag, og sovnet så fort hode landet på puten så dette har vært en fin dag for dem begge.

     



     

     

  • 02.10.2016
  • Hvordan har tiden etter Sunnaas gått

    Tiden etter Sunnaas har vært en litt tøff og skummel tid. I mars søket jeg meg inn på skole som alle andre skoleelever og fikk skoleplassen jeg ville ha. Det er siste året jeg kan gå 2året medie og kommunikasjon på skole da det neste år er en studiespesialiserende linje. Når jeg da fikk skoleplass og Sunnaas rådet meg til å ikke begynne med noe før ihvertfall over nyttår og at et 100% studieliv vil være for vanskelig og tungt for meg, var det noe jeg syns var utrolig kjedelig ihvertfall når jeg faktisk kom inn der jeg ville og samtidig var det siste året jeg kunne gå det.

    Etter et par møter med skole og støtte apperatet rundt meg fant jeg ut at jeg ville prøve. Mange ble både bekymret og redde for at dette vil bli for mye for meg. Jeg trosset rådene som Sunnaas anbefalte på det sterkeste. Folk rundt ble redd for at dette ville gjøre meg dårligere men det var mitt valg. Men jeg ville ikke si ifra meg plassen før jeg hadde prøvd. Jeg ville at dette skulle gå, tenk om jeg faktisk klarte å komme meg gjennom skoleåret. Det hadde vært en stor seier. Og ingen kunne vite dette før jeg hadde prøvd.

    Jeg møtte om alt jeg klarte og presset grensene hver dag. Jeg ville få til dette og sto på for å få til dette. Men Sunnaas hadde rett. Det ble alt for tungt. Så forrje uke måtte jeg ta en trist avgjørelse og slutte, før jeg hadde tøyd strikken alt for langt. Jeg kommer til å ta 1 fag dette året bare for å få et fag ferdig også må jeg ta alt derfra. Men nå har jeg ihvertfall prøve og jeg sitter ikke her og angrer på at jeg aldri prøvde. Jeg kan være stolt av at jeg har prøvd, og ja det gikk ikke så bra, men jeg har vist at jeg vil og det må vel bety noe. 

    Jeg må bare innse at min diagnose hindrer for endel ting, men være glad for at jeg kan gjøre det jeg kan. Jeg må leve med diagnosene min resten av livet men hva så, jeg har det beste noen noen gang kan få i livet. Jeg har to friske velskapte barn som jeg kan se vokse opp og bli stor. Jeg får være med å se en utrolig fin utvikling på mine to barn, hva er vel bedre enn det. Jeg kan kanskje ikke gjøre det alle andre kan, eller sette meg for stor må (som jeg er veldig flink til), og ikke gå på skolen på lik linje som alle andre, men så lenge jeg klarer å se positivt på det som er bra kommer jeg langt.



     

  • 01.10.2016
  • Jeg må legge opp hverdagen utifra men diagnose

    Hei alle sammen! Som jeg avsluttet med i siste innlegg skal jeg nå skrive om hvordan jeg må legge opp hverdagen min i forhold til min diagnose. Etter alt som ble funnet ut på Sunnaas sykehus, har jeg fått endel etterfølger av min CP diagnose, med to tette svangerskap samt mye møter og styr her og derfor har jeg fått dette i en tidlig alder. Og dette gjør det vanskelig for meg og for eksempel utdannelsen min.

    Sunnaas fant ut at jeg ikke kan ta utdanningen min som alle andre ungdom. Jeg må dele opp løpet og jeg vet ikke hvor lang til jeg kommer til å bruke på utdannelse. Mange vil sikkert sitte og tenke at hun ser jo ikke syk ut, eller at hun er ikke så syk at skolen burde være noe problem. Rett og slett fordi jeg ser ikke syk ut. Du kan ikke møte meg på gate og se at jeg er syk, men kjenner du meg og ser meg i det daglig kan du tydelig se at jeg ikke er frisk. Ikke på utsende men på tilstedeværelsen. 

    Sunnaas rådet meg til å ikke begynne med noe skole før over nyttår i hvertfall, og mulig lenger som det trengs. Sunnaas var også veldig tydelig på at et 100% studentliv vil være for tøft for min helse. Jeg kan ta noen fag om gangen 1,2 kanskje 3 men jeg må hele tiden lytte til kroppen. Jeg har en varig nedsatt arbeidsevne, som gjør at jeg kanskje aldri kan ha en 100% jobb. Grunnen til at jeg sier kanskje er fordi jeg aner ikke hvordan kroppen er om 5 år. Jeg kan aldri tenke bare her og nå, jeg må tenke fram i tid, jeg må tenke på hvordan kroppen vil være om 1 måned, et halv år, 1år osv. 

    Hver gang jeg tar et valg må jeg tenke lenger fram en bare den neste uken. Jeg skal leve i kroppen min i mange år og må tenke på hvordan kroppen skal fungere i alle år. Jeg må i alt jeg gjør tenke på energiøkonomisering. Tenke på hvor mye jeg kan gjøre og hvor mye hvile jeg trenger. Jeg må gjøre ting som virker meningsfult i livet. Og alltid ha tid til å hente inn energi. Jeg må lære meg og leve med min diagnose. Jeg må lære meg å velge ut ting jeg skal gjøre, lære meg og spare energi der jeg kan og ikke legge opp løp der jeg hele tiden må prestere og stresse. Kroppen min må ha hvile og får den ikke det blir jeg bare dårligere.

    Jeg har vært på bunn, jeg har kjent smerter som er tunge å bære på, men du der ute kan ikke se det. Du kan ikke møte meg på byn og si at jeg er syk for du ser det ikke, men jeg kjenner det. Jeg bærer på smerten hver dag. Noen dager er det være en andre, men den ligger der.  Jeg kan rydde hele huset men er utslitt etterpå. Jeg må lære å tenke på hvor mye energi jeg kan bruke på de forskjellige tingene jeg gjør og passe på at jeg ikke har opplegg hele uken.



     

    Om meg

    Emilie Auli

    Hei, jeg er en jente på 19 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

    Søk i bloggen

    Kategorier



    Arkiv




    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no