• 21.08.2017, 21:20

En travel tid i vente


Det halvået som kommer meg i vente nå, er fullt opp. Masse ting som skal gjøres og fullføres. Og det noe jeg gleder meg veldig til mens noe jeg ikke gleder meg like mye til. De neste månede blir både tøffe og tunge på mange måter, samtidig som det kan bli godt, bra og fint. Jeg syns det er vanskelig og vite hvordan jeg skal ta alt, for jeg vet det kommet til å komme mange utfordringer og ting jeg bare må bitte tennende sammen på, og jeg vet også at det kommer til å bli veldig mye glade.

Hva som skjer de neste månedene kommer jeg mer fram til etterhvert og jeg skal prøve og holde dere oppdatert på det, men igjen kommer det helt an på hvordan jeg selv takler alt som skal skje. Og hva kroppen sier, for jeg må til en hver tid prøve og høre på  kroppen, og sette mine begrensninger. Jeg vet barna gleder seg veldig til noe av det som skal skje, og det vil skape en ny og bedre hverdag for hele familie. Og tankene og håpene er store på de neste månedene. 

Det jeg gleder meg mest til de neste månedene er å kunne "starte på nytt" få en ny start og forhåpentligvis en berdre hverdag. Jeg gleder meg veldig til å dele de tingene som skjer rundt oss de neste månedene, og vise dere de gode sidene. Men oppå alt det bra, må jeg også følge med det som er litt mindre gøy rundt min sykdom. Men selv om det til tider kan være veldig tungt og få nye beskjeder, eller mer og venne seg til så er det også utrolig godt og få hjelp. Og føle at noen skjønner deg, og at folk rundt deg ser. For det er noe jeg har slitet mye med at jeg føler at ingen forstår, men med det tunge og tøffe skal jeg prøve og se positivt på det. For det er så bra at jeg endelig kan få den hjelpen jeg trenger. At jeg endelig har et sted å gå for å få hjelp og veiledning. For det er utrolig viktig, og føle at man blir sett og hørt og det er de små tingene som er lett og glemme jeg må klare og huske på når ting er litt vondt å høre, eller at jeg føler at ingen forstår. For folk prøver jo egentlig bare og hjelpe og gjøre ting bedre for meg.

  • 11.08.2017, 10:43

Da er man tilbake


Det har vært et tungt år med mye nedtuere og mye nytt og ta seg til. Det er har vært mye utfordringer og vanskelig beskjeder og mye som man bare må læres seg og godta. Det er her gjort at jeg valgte og legge bloggingen helt til sides og kunn tenke på meg og familie. Konsentrere meg om å passe på familie og lære meg og leve med den nye tilvenningen.

Det er sikkert mye jeg kunne blogget om i denne peroioden, men noen ganger må man velge hva som er viktigst. Dette året som har vært, har vært tøft på mage måter og jeg har måtte bite i det sure eplet mange ganger. Jeg har syns det har vært viktig og kun konsentere meg om familien og meg selv og har derfor måtte legge alt annet til siden. Jeg har nå lært at jeg nå bare må godta at jeg er som jeg er og at det ikke er så mye annet en tilpassning og det å lære seg og leve etter hva kroppen sier, og slutte og presse meg i alle rettninger. Jeg Jeg har fortsatt mye og lære og mye tunge tilvenninger og tilpasse meg, men likevel vil jeg nå sette igang igjen. 

Det siste året har vært utfordrene på mange måter spesielt for meg fordi jeg har fått så mye utventede beskjeder og fått vite så mye nytt jeg ikke vise i forhold til mim CP diagnose. Og det og klare og tenke at det er sånn det har blitt, og at det er sånn det er å leve med CP når jeg aldri har møtt på en så stor vegg har vært tungt. Både fysisk og psykisk. Jeg orker ikke å dra opp alt jeg har vært igjennom på dette året men noe vil dere nok få høre om, og noe vil dere kanskje se etterhvert. Det er en lang vei igjen og gå og men det har også godt en lang vei. Nå er jeg klar for og begynne og skrive litt igjen, og dele både gleder og oppturer med dere. 

Er det noe spesielt dere ønske og lese om eller vite om så er det bare og kommentere i kommentarfeltet, så skal jeg lage er innelegg om det så godt jeg kan. Hvor mye blogging det blir i starten får vi se. Jeg vet ihvertfall at vi har en full helg i vente med mye morsomt så litt oppdateringer fra helgen kommer helt klart. Barna kommer ihvertfall til å stortrives i helgen det er jeg sikker på.

Dette var egentlig bare en liten Hei, jeg er tilbake innlegg, og så håper jeg dere har lyst til å følge meg og min familie vidre inn i tiden som kommer.

Emilie Auli

Hei, jeg er en jente på 20 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

Search

Bloggdesign

hits