Family life

- Familie / Hverdag / Mammalivet -
  • 31.03.2016
  • Noen dager er vanskligere enn andre

    Noen dager er mer krevender enn andre, både fysisk og psykisk. Det å strekke til alle steder er vanskelig, og tungt noen ganger. Spesielt når kroppen min er sliten og ferdig. Når jeg blir så sliten påvirker det både fysisk og psykisk. Når jeg vet at huset må ryddes og vaskes, jeg vet jeg har en del ark og fylle ut, jeg vet jeg har 1 barn som skal hentes i barnehagen, jeg vet jeg må gi barna 100%, men når kroppen blir så sliten som den er noen dager, føler jeg at jeg ikke strekker til på alle steder. Da må jeg prioritere hva jeg skal fokusere på. Barna trenger meg 100% og det er de jeg må fokusere på.

    Det er vanskelig når jeg får sånne dager som idag. Der jeg har utrolig mye jeg må strekke til på, men samtidlig orker ikke kroppen. Kroppen er sliten og trenger vile. Det vil ikke være med, skal jeg strekke meg for å komme i havn på alt som skulle vært gjort, eller skal jeg legge noen av tingene på lista på hylla, og fokusere på å klarer mer i morgen, eller skal jeg presse meg og risikere å være sliten i mange dager.

    Livet som mamma er ikke alltid en dans på roser selv om mange kanskje kunne håpe det. Det kan være tungt og vanskelig til tider, og det er mye å gjøre. Men alle de koselige tidene jeg har sammen med barna mine viner overklart over de vanskelig og tunge dagene. Ja det kan være vanskelige dager selv om jeg er mamma og skal være der 100% for barna. Jeg tror alle foreldre kjenner på de vanskelig dagene noen ganger. Men skal jeg høre på kroppen når den sier stopp, eller skal jeg presse meg vidre for å komme i havn. Det fins en fasit, men det er ikke allitd så lete og bruke fasiten, selv om kroppen trenger det.



     

  • 31.03.2016
  • Dagen ente med inlegelse

    Jeg har vært fraværende fra bloggen di 2 siste dagene. Og det er fordi Thea-Aurelia dessverre måtte legges inn på sykehuset. Hun ble veldig tett og forkjølet i noen dager, og fant etterhvert ut at vi måtte reise til legevaken med henne. Da fikk vi vite at hun har luftveisinfeksjon, og at de ville legge henne inn over natten sånn at hun kunne få litt behandling, og få løsnet opp litt. 

    Vi lå derfor på sykehuset fra tirsdag-onsdag og fikk litt behandlig. Og heldigvis er hun nå på bedringenes vei. Når jeg har en liten tuppe som går i barnehagen drar hun med seg mye smitte hjem dessverre, som gjør at Thea-Aurelia også fort kan bli syk, og dette var da et av de tilfellene. Og når så små som Thea-Aurelia blir syke , og svake er det greit og oppsøke lege siden hun er så liten og svak enda. Men alt har gått fint og vi er på bedringens vei. Det er ikke gøy å se at barna har det vondt, men det er godt å se når de blir bedre.



     

  • 29.03.2016
  • Er ikke du for ung til å ha barn?

    Spørsmålet "Er ikke du for ung til å ha barn?" er et spørsmål jeg stadigvekk får. Jeg kan få det både på nett og uten på gata. Det er et spørsmål jeg egentlig ikke vil få. Ja, jeg er ung, men det fins ingen fasit på når man skal få barn. Jeg er 19år og har 2 barn, og det er kanskje tidlig, men det er sånn jeg har valgt å leve. Jeg har to barn som lever godt sammen med mamman og pappan sin. De har mat på bordet, tak over hode og all den kjærligheten di trenger.

    Selv om jeg er ung, trenger jeg ikke å være dårlig eller ikke gjøre den jobben som trengs å gjøres med barna. Jeg ble gravid første gangen når jeg var 16 og har tatt jobben som mor siden da. Jeg gir dem alt dem trenger. De lider ingen nød selv om jeg bare er 19. Er det egentlig noe galt i å få barn så tidlig, det som burde ha en betydening er om barne har det bra der det bor, og ikke om hvor gamel mor og far til barnet er.

    Jeg er ikke noe dåligere mamma til barna bare fordi jeg er 19år. Jeg hadde hatt akkurat den samme barneoppdragelsen, reglene, og mammarollen uannsett om jeg hadde fått barn når jeg var 25år. Jeg er den jeg er, og har valgt å ha to barn. Det er det livet jeg har og jeg er stolt over det. Jeg passer på barna mine dag og natt, og gir dem bare klær, mat og tak over hode. Jeg er 19år og tobarnsmamma og jeg er stolt over det.



     

  • 29.03.2016
  • Er ikke du for ung til å ha barn?

    Spørsmålet "Er ikke du for ung til å ha barn?" er et spørsmål jeg stadigvekk får. Jeg kan få det både på nett og uten på gata. Det er et spørsmål jeg egentlig ikke vil få. Ja, jeg er ung, men det fins ingen fasit på når man skal få barn. Jeg er 19år og har 2 barn, og det er kanskje tidlig, men det er sånn jeg har valgt å leve. Jeg har to barn som lever godt sammen med mamman og pappan sin. De har mat på bordet, tak over hode og all den kjærligheten di trenger.

    Selv om jeg er ung, trenger jeg ikke å være dårlig eller ikke gjøre den jobben som trengs å gjøres med barna. Jeg ble gravid første gangen når jeg var 16 og har tatt jobben som mor siden da. Jeg gir dem alt dem trenger. De lider ingen nød selv om jeg bare er 19. Er det egentlig noe galt i å få barn så tidlig, det som burde ha en betydening er om barne har det bra der det bor, og ikke om hvor gamel mor og far til barnet er.

    Jeg er ikke noe dåligere mamma til barna bare fordi jeg er 19år. Jeg hadde hatt akkurat den samme barneoppdragelsen, reglene, og mammarollen uannsett om jeg hadde fått barn når jeg var 25år. Jeg er den jeg er, og har valgt å ha to barn. Det er det livet jeg har og jeg er stolt over det. Jeg passer på barna mine dag og natt, og gir dem bare klær, mat og tak over hode. Jeg er 19år og tobarnsmamma og jeg er stolt over det.



     

  • 28.03.2016
  • En skremmende morgen

    Dagen idag startet på en veldig skremmende måte. Når jeg ligger i senga og venter fred og ingenfare. Jeg ligger og halvsover også våkner jeg og ser på klokka 11.23. Jeg hopper ut av senga og løper inn på rommet til Sarah-Isbaell, og heldigvis ligger hun fredfult i senga si og sover.

    Vanligvis ligger Sarah-Isabell bare og sover til mellom 6-8. Når jeg da våknet klokken 11.23 idag uten at noen av barnene var våkene (Thea-Aurelia hadde vårt oppe og spist på moningen) gikk det fort noen tanker rundt i hode. Det må være den værste måten å våkne på. Tankene bare suser igjen om hode og når jeg kom inn på rommet til Sarah-Isabell bare løftet jeg henne opp fra senga og heldigvis sov hun bare. Det er det verste jeg har opplevd, og en skremmende følelse.



     

  • 28.03.2016
  • Martin´s rolle i familien

    Jeg og Martin har som sakt spørsmålsrunde nå som vi skal svare på video, men vi har fått et spørsmål jeg velger å svare på som et innlegg rett og slett fordi det er et spørsmål som er lettere å skrive om. Det er hvordan rolle Martin har i familien. 

    Jeg og Matin har bodd lenge hver for oss, der han bare har vært her faste dager og hjulpet meg. Når jeg ble gravid med nummer to, kom lysten om å prøve å flytte sammen, og bli en familie på fire. Det var mye tanker og ting som måtte ordnes på før vi kunne flytte sammen. Og vi måtte skjekke både om vi hadde økonomi til det, og finne ut om det var det vi ville. 

    Etter lang tid med tanker og snakking valgte vi at MArtin skulle flytte inn til oss, og vi ble en familie på fire. Rett etter Thea-Aurelia blie født flyttet Matin inn, og vi er nå offesielt samboere. Martin er med på alt det daglige med barna så lenge han er hjemme. Han hjelper til med lek, stell, husarbeid, og det som trengs rett og slett.

    Ønsket om en familie på fire, er noe vi håpet på etter jeg ble gravid igjen. Vi har begge syns det vært kjedelig og ikke kunne bo sammen, men samtidig har det vært mye som har stoppet oss til å gjøre det. Det å endelig ta det skrittet å flytte sammen har vært kjempefint. Vi er to om omsorgen på barna, Martin får se barna mer, og vi er to til å hjelpe til meg ting som trengs. Så nå bor Martin sammen med meg og barna, og vi er blitt en familie på fire.

    (På dette bilde, ligger lille Thea-Aurelia i magen og vokser)



     

  • 27.03.2016
  • Regnværet ødelakte planene

    Idag hadde vi engentlig planlagt og reise ut på tur og ta med engangsgrill og grillpølser. Så vi fikk tatt oss en sikkelig koselig dag ute hele familien, men når vi sto opp idag viste det seg å regne, så de planene måtte vi bare legge til sides.

    Vi syns det egentlig var litt kjedelig siden dette var noe vi hadde gledes oss veldig til, og tenkte at Sarah-Isabell ville syns det vært veldig koselig, men vi kan dessverre ikke bestemme hvilket vær det blir. Siden planen om å gå ut og grille måtte legges bort, tenkte vi at vi måtte finne på noe annet morsomt hele familie. Så først fikk vi besøk av små søskene til Martin så Sarah-Isabell kunne leke litt med dem. 

    Etter de hadde reist satt vi oss ned for å tegne litt påsketegninger. Jeg og Martin hadde funnet noen fine fargelegings tegninger på nett som vi skrev ut, så vi kunne fargelegge sammen. Det var stas for hele familie og Sarah-Isabell tegnet som bare det. Hun ville selvfølgelig ikke tegne med fargeblyanter når mamma og pappa tegnet med tusjer, så det ble til at Sarah-Isabell også tegnet med tusjer.

    Dagen ble en vellykket dag selv om vi måtte endre litt på planene. Vi har alle her hjemme hatt en fin dag, og det håper vi dere fantastiske lesere har også.





     

  • 27.03.2016
  • Fødselsdeprisjonene har tatt meg

    Det å føde og få et nytt barn trenger ikke alltid å være like enkelt. Det kan følge med en tung og vanseklig tid selv om du er lykkelig og stolt over å ha fått et nytt barn til verden. Men Sarah-Isabell gikk ting veldig fint etter fødselen. Jeg hadde selvfølgelig noen dager som tårene trillet veldig lett, men det tror jeg nesten alle opplever. Denne ganger har ting godt litt lengere.

    Det er egentlig litt vanskelig og forklare helt hvordan jeg føler det. Men fødselsdeprisjoner kan komme av for mye stress, og at du ikke retter og hvile. Etter jeg fikk Thea-Aurelia var det mye jeg skulle strekke til på. Jeg ville fullføre skolen, møter i alle rettninger, oppfølging av Sarah-Isabell og Thea-Aurelia, pluss oppfølgning av min egen helse. Det  har rett og slett blitt formye ting jeg skal trekke til at kroppen ikke har fått hvile og jeg har blitt veldig sliten. Samtidig var det et langt svangerskap med mye vondt og kroppen var veldig sliten etter svangerskapet. 

    Alt stresset har gjort at jeg har fått noe dem kaller svangerskapsdeprisjoner. Det er ikke sånn at du føler deg trist heletiden, men mye av tiden. Jeg er trist på en litt annen måte, og mest trist når barna ikke er til stede. Det å ha barna rundt meg er veldig godt. De får meg til å smile og føle at ting er bra. Samtidig sitter jeg alltid med den følelsen at du ikke er bra nok, at jeg ikke strekker til dit jeg skal, og kroppen er veldig sliten. Føler meg også fort veldig alene, selv om Martin er her og hjelper meg, er det ett eller annet som gjør at jeg til tider kan føle meg alene. Det er ikke noe lett og slite med fødselsdeprisjoner, fordi det er mye jeg kan være lei meg for, uten å vite helt hva jeg er lei meg for, jeg er bare lei meg. 

    Heldigvis er det hjelp og få til sånne ting. Heldigvis blir det tatt tak i med en gang, så jeg skal komme meg ut av det med en gang. Takk for at det nå blir tatt en test 8 uker etter fødselen. Jeg skal komme meg ut av det.



     

  • 26.03.2016
  • Turen går opp til Bestemor

    Nå idag er vi invitert opp til bestemor på middag. Og vi er pyntet og klare for anledningen. Det blir utrolig koselig å komme opp dit og ha en koselig dag sammen med familien. Det blir ogsp veldig morsomt for Sarah-Isabell og få noen å leke med. For dagene borte fra barnehagen blir lange og kjedelige. Da syns jeg det er viktig å kunne finne på ting med barna så de ikke kjeder seg for mye.

    Så idag blir det familiekos, og god mat. Vi gleder oss og har pyntet oss med kjoler og finstas.




     

  • 26.03.2016
  • Et knust mammahjerte

    Når du får barn finner du virkelig ut hva det vil si å være glad i noen. Har jo vært glad i andre før som venner og familie, men det å være glad i barna sine er en helt annen ting. Barna er førstepri og har ikke de det bra her heller ikke jeg det bra. Og gleden over nye ting dem gjør og sier og utviklingen dems er helt utrolig opplevelse. Det som er det verste å høre av en mamma er når barna blir kaldt stygge ting.

    Det å få kommentarer som: "du tar ikke vare på barna dine","Barna dine er like stygge som deg", "Barna dine fortjener ikke å bo i et så dårlig boforhold", "Håper barna dine dør"osv. Det er helt forferdielig. Som blogger får du mye stygge kommentarer. Både som mamma og om barna. Og det knuser virkelig mammahjerte. At noen kan skrive sånne ting om barna mine er helt utrolig. 

    Som blogger må jeg læere meg og takle sånne kommentarer. Og jeg må glemme de stygge kommentarene jeg får. Men når du får kommer tarer som "Håper ungen din dør" eller "ungenen dine er like stygge som deg" er det vanskelig å glemme. Barna mine er det kjæreste jeg har og vil dem ingenting vondt. Det knuset et mammahjerte, når du leser sånne ting, og tanken på at folk faktisk kan være så stygge er helt utrolig.




     

  • 25.03.2016
  • Spørsmålsrunde med Martin

    Siden det er mange som lurer på hvordan forholdet mellom barna og Martin (barnefar) er, og hvordan ting fungere som en familie mellom oss tenkte vi at vi kunne ha en spørsmålsrunde rundt akkurat dette. Så er det noe du lurere på, uannsett hva er det bare å kommentere det i kommentarfeltet under. 

    Jeg og Martin kommer til å svare på alle spørsmålene som kommer på en bloggvideo, så det er bare å komme med spørsmål. Er det noe du vil vite om oss? Eller noe du ikke føler du har fått helt svaret på selv så kom med spørsmål.



     

     

  • 25.03.2016
  • Livet som tobarnsmamma

    Livet som tobarnsmamma byr stadig vekk på nye utfordringer, og ting som må til rettelegges i hverdagen. Det er mye som skal gå rundt, og fungere for alle parter. For eksempel leggetider, morgen og kveldstell, måltider osv. Det å være tobarnsmamma til to barn som er så tett i alder kan være vanskelig, men også veldig morsomt. Det er både fordeler og ulemper.

    Sarah-Isabell er i en alder der hun krever litt mer enn å bare være hjemme. Hun vil gjerne finne på ting å ha oss med på ting, noe som er utrolig morsomt. Hun er også i en fase der hun krever mye oppmerksomhet, og vil gjerne prøve nye ting mye av tiden. Thea-Aurelia er ikke så veldig stor enda og trenger både ro og mye kos og kjærlighet. Utfordringen her er å klare å gi begge den tiden dem trenger. Da gjelder det å bruke dagtiden godt og finne den rette rutinen i hverdagen. Måte jeg har gjort dette på er at tiden Thea-Aurelia sover bruker jeg all den tid jeg kan med Sarah-Isabell og når begge er våkenen lar jeg Sarah-Isabell få bli med  på det som skal gjøres med Thea-Aurelia. Det er noe som har fungert veldig bra. Sarah-Isabell syns det er kjempe morsomt og spendenede og være med på det som skjer.

    Det å ha to barn tar ekstremt mye av tiden jeg selv har til å slappe av. For når den ene sover er ofte den andre våken. Det kan være både slitsomt og krevende til tider. Som alle andre trenger jeg som mamma også litt vile, og kan bli både sliten og lei. Barn krever mye tid og omsorg og det er ikke til å legge under en stol at det kan være vanskelig av og til. Jeg har vært veldig sliten de siste dagene og da har det vært mye mer krevende å få ting til å gå 100% rundt. Men selvfølgelig har jeg ekstremt mange dager som ting går helt utrolig. Dager der jeg har så mye energi til å ta meg av barna at ting går kjempe bra. 

    Det å ha familien rundt til å passe barna hvis jeg trenger en fridag eller bare trenger å vile litt er veldig godt, samtidig er jeg veldig nøye på at de ikke skal brukes for mye. Jeg mener det ikke skal være lett og ta den telefonen hver gang man er sliten. For det å ha barn skal ikke alltid være lett, noen ganger har man dager der man er slitene og egenltig bare skulle ønske man kunne ligge i senga hele dagen å slappe av, men man må stå opp og fullføre dagen med barna, og det syns jeg er viktig å passe på. Jeg spørr selvfølgelig om barnepass noen ganger, og får hjelp hvis jeg spørr. Og det er utrolig godt, men for meg er det viktig å skille mellom når jeg faktiskt trenger hjelp og når jeg ikke trenger hjelp. 

    Som mor kan du ha mange dager du er sliten, men du kan ikke ha barna borte i lang tid bare fordi du er sliten. Og det er det jeg mener. Som for eksempel de siste dagene har jeg vært utrolig sliten og tom for energi i kroppen. Det betyr ikke at jeg bare vil ha barnefri, for barna mine er en veldig viktig til i dagliglivet mitt, og jeg vil ha dem her selvom jeg er sliten og tom for energi. Jeg har hatt noen dager jeg har vært ekstremt sliten og da er det godt og vite at jeg kan spørre om litt hjelp, men jeg tar det aldri som en selvfølge. 

    Livet som tobarnsmamma har gitt meg mye utfordringer, men også ekstremt mye glede. Jeg storkoser rundt dem, og ikke ikke sett for meg noe annet. Jeg er ekstremt glad for at jeg har dem i livet mitt, og at jeg få så mange fine opplevelser med dem. Bare når dem lærer seg nye ting er utrolig morsomt. Så selv om det til tider kan være krevende, er det ekstremt morsomt og koselig.



     

  • 24.03.2016
  • Tanken på å få fler barn

    Jeg har fått noen spørsmål på om jeg har begynt å tenke på å få flere barn enda, eller om jeg tenker at jeg er ferdig med barn. Det er et spørsmål som er veldig rart og svare på allerede siden jeg føde for nesten 2 måneder siden. Men svaret er likevel enkelt.

    Jeg har verken lyst på eller tenkt på flere barn enda. Før jeg i det heletatt har tenkt til å begynne å tenke på flere barn, vil jeg har ferdig utdanningen min og få meg en jobb først. Jeg vil ha en stabil og sikker inntekt før jeg får noen flere barn. Jeg vil nok ha et barn til etterhvert, men ikke enda. Jeg vil at de to barna jeg har skal bli litt sørre først, og at de skal kunne skjønne at de fanktisk skal bli storeesøstere. Jeg vil vente til jeg kan komme hjem, og fortelle dem med et smil om munnen at de skal bli storesøstere og de kan vise glede og skjønne at det kommer en liten baby. Så jeg har ikke begynt å tenke på å ha flere barn enda. 

    Det eneste jeg vil nå, er å se de barna jeg har vokse opp og bli store og kanskje om kanskje noen år vil jeg ha fler, det er veldig vanskelig å svare på nå siden jeg fortsatt er ung. Men jeg har ikke tenkt til å få flere på noen år. Jeg skal nye livet som mamma med de fantastiske barna jeg har nå først, så få vi se om ting endrer seg når de har blitt litt større. Jeg er mer en nok fornøyd med to og vil ikke ha flere barn enda.


     

  • 18.03.2016
  • En sunnere hverdag


    Jeg har valgt og begynne og spise litt sunnere, og variert kosthold. Det er viktig å få i seg godt med riktig og næringsrikmat.

    Så ikveld prøvde jeg og ei venninne oss på noe helt nytt og spennende. Alt laget vi helt fra bund av, og det ble veldig vellykket! Maten smakt helt fantastisk. Så denne oppskriften vil jeg absulutt anbefale til flere. 

    I uken som kommer skal jeg prøve mange forskjellige ny matretter og håper på at de blir like gode som denne. Det blir spennende å prøve de nye rettene, og jeg håper det blir suksess både for store og små i hjemmet. 
    Her er oppskriften:

    Barbecuesaus:

    3 ts ketsjup

    25 g (1 liten) sjalottløk

    1 hvitløkbåt

    1 liten rød chili, renset og

    hakket

    ½ ts kanel

    ½ ts malt spisskummen

    eller karve

    1 ts paprikapulver

    2 ss balsamicoeddik

    170 g kalkunkjøtt

    25 g (1/2 liten) rødløk, i tynne ringer blandet salat

    1 porsjon bernaisedressing

    Bernaisedressing:

    25 g (2 ss) matyoghurt

    15 g (1 ss) majones

    1 ss bernaisesessens eller

    estragoneddik

    1 ts tørket eller 1 ss

    hakket frisk estragon

    salt

    pepper

    Slik gjør du:

    Bland ketsjup, løk, hvitløk og chili i en food processor, tilsett krydder og eddik og mos det til en tykk saus. Eller bruk stavmikser. Skjær kjøttet i skiver, og bland det i sausen i en frysepose. Knyt igjen posen, og vend godt rundt så kjøttet dekkes av sausen. La det stå til marinering i noen timer, helst over natten. Rør sammen bernaisedressingen, og la den stå fremme i romtemperatur. Stek kjøttet med marinaden på i ovn ved 200 grader, til det har delikat farge og er gjennomstekt, ca. 20 minutter. Kan også stekes på grill. Server kjøttet med løkringer, salat og bernaisedressing.

  • 15.03.2016
  • Jeg skal tenke på barna først

    Hverdagen har vært full av mye stress og harde dager. Jeg føler jeg har løpt rundt som en gal for å rekke alt som skal gjøres. Det å gå på skole, være tobarnsmamma og oppfølging og møter i alle rettninger har vært utrolig tungt. Jeg har møtt opp på alt jeg har klart, og ikke klart å slappe av. Det har vært noe som har blitt veldig tungt. Og jeg sliter nå med at kroppen min er utmattet. 

    Det er utrolig hva man får til når man har barn, for uannsett hvor sliten og dårlig formen er så får man bare en sånn mammaenergi når barna er rundt deg. Men likevel er man ikke superhelt, kroppen trenger den vila den må ha og det må jeg bare prioritere. Jeg må høre når kroppen sier det er nok, og jeg skal være der for barna, så de har det bra, og det har ikke de om jeg ikke har det bra. Så valg må tas, og jeg tror jeg har gjort det riktige. Skolen får vente så må jeg la kroppen få slappe av også skal jeg følge opp barna min så godt jeg kan, da er jeg ikke like sliten når jeg har møter og oppfølging med barna, som gjør at jeg får med meg mer er mer tilstede.

    Jeg legger bort skolen og gir barna en 100% ladet mamma og ikke en en 25%ladet. Selv om jeg klarer det jeg skal med barna uannsett er jeg sliten og når man blir så sliten blir jeg også litt deppa, og har det ikke bra med meg selv. Så gir jeg meg før jeg blir helt utmattet. Barna er førstprioritert.



     

    Om meg

    Emilie Auli

    Hei, jeg er en jente på 19 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

    Søk i bloggen

    Kategorier



    Arkiv




    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no