Family life

- Familie / Hverdag / Mammalivet -
  • 08.02.2016
  • Kroppspresset er for strot

    I dagens samfunn skal du ha den perfekte kroppen, di perfekte klærene og det perfekte håret. Det er et stortess på hvordan kroppen skal være og hvordan du skal gå kledd. Det er mye snakk på kroppen blandt ungdom, og det er mange som er misfornøyd med seg selv og hvordan kroppen ser ut. Men hvordan skal egentlig den perfekte kroppen se ut? Er det noen fasit på dette?

    Etter et 9 måneders langt svangerskap, der mye har skjedd med kroppen, er det mye som ikke er som før jeg var gravid. Jeg er ikke like tynn som jeg var, jeg har strekkmerker, magen henger litt mer og puppenen er fulle av strekkmerker  og er mye større, og når ammingen er over vil de bli mer hengete. Ifølge hvordan den perfekte kroppen skal se ut, er jeg altså ikke en av de. Skal jeg da skamme meg over at jeg ikke er tynn nok, at jeg har merker på mage og kropp, at jeg har mer hengepupper. Er det riktig at jeg skal være redd for å bruke bikini fordi kroppen min ikke er som alle perfekte sin. Svartet er nei. Ingen her 100% fornøyd med seg selv, alle har noe de har komplekser for, men alle har sin kropp og skal være stolt over den dem er.

    Når jeg gikk gravid med Sarah-Isabell fikk jeg nesten ingen strekkmerker, magen gikk rett tilbake, og alt gikk ganske tilbake til sånn det var før jeg ble gravid, noe forskjeller var det jo men det var veldig lite. Men etter svangerskapet med Thea-Aurelia fikk jeg strekkmerker på magen, var hadde mer mage etterpå, og klær jeg tidligere har brukt er fortsatt forsmå. Det er fortsatt mye som kan forandre seg siden det bare er 2 uker siden jeg fødet, men sånn som kroppen min er nå, så er den ikke som før, og strekkmerkene på magen må jeg leve med, det er ikke noe som forsvinner. 

    Men alle forandringer som har skjedd med min kropp, har kommet fordi jeg har bært fram de 2 fantastiske barna jeg har. De har jeg fordi jeg valge og få 2 fantastiske jenter, og jeg skal være stolt av det. Samma om jeg har noen merker på magen, eller magen henger litt mer, det er sånn kroppen min er, og sånn kroppen min skal være. Kroppen reparere seg fortsatt etter fødselen, men sånn resultatet blir når kroppen er ferdig, det er den kroppen jeg har. Det er de merkene jeg skal ha, det er den magen, de puppene jeg skal ha. Så er kroppen min og jeg skal være stolt av det. Uannsett hva sosiale medier sier, hvordan kjendiser ser ut, ingen er perfekte, men alle er perfekte som dem er.





  • 06.02.2016
  • Spørsmålsrunde

    Hei alle sammen. Nå er det en ny tilværelse her i heimen, og nye rutine,vaner og tidsplaner må endres på. Vi har nå blitt en til i huset og mye skal klaffe sammen for at ting skal gå rundt her i huset. Det er mye som skal på plass og mye som har kommet på plass. Fordi det  er så mye nytt som har skjedd, og jeg mange spørsmål rundt forskjellige ting tenkte jeg å ha en liten spørsmålsrunde her på bloggen. Så er det noe du lurer på så kommenter under og jeg vil svare :) 





  • 06.02.2016
  • Sykdommen tok oss alle

    SOm jeg skrev tidligere i uken lå Sarah-Isabell med omgangssyken. Heldigvis gikk det for over for Sarah-Isabell og alledere andre dagen var det slutt på oppkast og diare. Noe jeg var veldig glad for, for det å se barna sine ha det vondt er ikke gøy. Så det var veldig godt og se henne litt mer på beina igjen.

    Mens vi ante fred og ingen fare, og vi håpet vi endelig skulle være ferdig med det, får både jeg og Thea-Aurelia det. Vi begge ligger å spyr, og slapper. Jeg lå sengeliggende i hele går og var ikke frisk, men nå begynner ting å roe seg her også, så da er det vel bare å få skiftet på alle senger og vaske det som vaskes må. Ønsker alle en fin lørdag vidre.



  • 04.02.2016
  • Hvordan tar Sarah-Isabell søskenrollen?

    Før Thea-Aurelia kom til verden var det mange samtaler og tanker om hvordan Sarah-Isabell ville takle søskenrollen. Det var spørsmål som: Kommer Sarah-Isabell til å bli sjalu på den lille lillesøsteren sin? Vil hun bli survete, og kreve mer? Vil hun ta ting kjempefint eller bli mer mammadalt? Mange spørsmål jeg bare måtte vente med å få svar på. Men hvordan har hun egentlig tatt det? Ble ting som forventet, vanskeliger eller enklere.

    Sarah-Isabell tar søskenrollen kjempefint. Hun storkoser seg som storesøster. Hun koser masse med Thea-Aurelia og er kjempe forsiktig når hun er rundt henne. Sarah-Isabell bryr seg heller ikke så mye om ammingen som jeg trodde ville bli det største problemet. Hun vil sitte på fanget noen ganger når jeg ammer men det er helt greit. Hun tar ting veldig pent og ting har gått mye bedre enn jeg forventet meg. 

    Det er utrolig morsomt og se hvor flink Sarah-Isabell er med Thea-Aurelia. Hun koser henne forsiktig på hode, trøster hennen når hun gråter og er kjempe flink. Det varmer veldig i mammahjerte når Sarah-Isabell viser så mye glede i den lille lillesøsteren sin. Jeg kunne risikert at Sarah-Isabell hadde blitt kjempe sjalu og bare ville ha mamman sin for seg selv, men hun vil dele og syns det er helt ok. Jeg er kjempe stolt over Sarah-Isabell og det skal hun virkelig vite.



  • 04.02.2016
  • Svangerskap fylt med mye smerte

    Svangerskapet med Thea-Aurelia var er langt og tungt svangerskap. Jeg var mye sengeliggende og kroppen var utrolig sliten.Starten av svangerskapet gikk fint, men når jeg var i uke 20 begynte det hele. Jeg fikk ekstreme smerter i høyre siden og var utrolig mye dårlig. Jeg var inne hos legen mange ganger før ting ble tatt onkelig tak i. En lege valgte endelig og sende med på en ultralyd av nyre og urinlederene. Og da fikk jeg påvist at nyra på høyre siden min var noe større en den på venstre, og at det mest sannsynelig var det som gjorde at jeg hadde så mye vondt.

    Jeg fikk beskjed om at dette ikke var noe farlig, og at det ville gå over når svangerskapet var over. Jeg ble sendt hjem igjen, og tenkte at jeg bare måtte leve med de smertene jeg hadde, noen dager var det så vondt at jeg lå og kastet opp av smerte, så de kunne være ganske ekstreme. Jeg var mye inn og ut fra sykehuset, og tilslutt ble det funnet ut at jeg skulle få operere inn en stent inn i nyrelederen sånn at urinet kunne rennne lett ned i blæra og nyra ville gå tilbake til normalen. Det ville gjøre at ting ikke villle bli så vondt. Og dette valgte jeg å gjøre.

    Når den ble operert inn ble ting bare 10 ganger værre, Selv om det var dagkirurgi ble jeg etter operasjonen og oppvåkningen sendt rett ned til føden fordi jeg hadde så vondt. Jeg lå i senga og ting knøyt seg, og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk smertestillende og noe som skulle ro end livmoren, for den begynte også å jobbe, og ting roet seg litt, men det var ikke lenge. Ting ble utrolig vondt igjen og legen hviste ikke helt hva det var, men jeg ble sendt på en ny ultralyd av nyra for å se at stenten satt riktikg. Det gjorde den ikke så det var det som gjorde at jeg hadde så vondt. Den hadde falt ned og lagt seg i blæra, så da var det bare å legge seg på oprasjonsbodet igjen og få den ut.

    Ting gikk fort tilbake til det normale når den kom ut igjen, og det tok heller ikke lang tid før nyra utvidet seg igjen, og det var ikke vanskelig å merke.  Ukene gikk sakte og jeg håpet egentlig bare at svangerskapet skulle ta slutt snart. Men likevel måtte jeg holde meg sterk og tenke at jo lenger barnet er inne jo bedre. Ukenen gikk og smertene forble der, jeg var omtrent like mye inne og ute av sykehuset, og ble fulgt opp grunndig. Jeg hadde urinveisinfeksjoner heletiden, så oppfølging trengte jeg. 

    Jo nærmere termin jeg kom, jo mer gledet jeg meg til å bli ferdig med disse smertene og vondtene. Mot slutten ble kroppen bare mer og mer sliten, og jeg trengte mye vile. men idet jeg kom i uke 39 valgte legene å sette meg igang. Da skulle jeg få slippe å gå lenger. Jeg skulle få slippe å ligge å ha vondt, og jeg var utrolig glad for at jeg endelig skulle få slippe. Nå hadde jeg gått syk og svak i ca 20 uker, nå skulle det ble godt å slippe.



     

  • 03.02.2016
  • Syk og svak

    Hei, alle sammen. Idag er det en dag fylt av sol og fint vær, men her i hjemme er vi ikke helt samspilt med været. Sarah-Isabell har fått omgangssyken, og er veldig sliten og trøtt. Det er disse dagene jeg som mor skulle ønske jeg kunne slippe. Det å se barna sine har det vondt er ikke noe gøy, alt en mor ønsker er at barna skal ha det fint og godt hele tiden, og da er det ikke gøy å se at barna er syke og har det vondt.

    Det er jo en helt naturlig ting, men likevel er det utrolig vondt å se. Heldigvis er det noe som går over etter noen dager, så jeg håper bare dagene går fort og at hun kommer seg på beina igjen fort. Også får jeg  bare være der å trøste, og kose med henne mens det står på. Ønsker Sarah-Isabell en masse god bedring!!



  • 03.02.2016
  • fødselshistorien

    Det var Mandag 25.januar og jeg dro inn på sykehuset klokka 09:00 for å bli satt igang. Når jeg kommer på sykehuset blir jeg satt rett på en CTG som er helt fin. Så får jeg tildelt et rom inne på føden. Det blir tatt urinprøve og blodprøver. Klokka nærmer seg 10-halv 11 og legen kommer endelig inn for å skjekke livmorhalsen min. Ut ifra hva hvor moden livmorhalsen min var skulle han ta en vudering på hvordan fødselen skulle settes igang. Da han skjekket var livmorhalsen ca 4 cm åpen og han valgte da at jeg kunne begynne på tablettene, og ikke ballong.

    Han satt inn tabletten og jeg fikk en ny CTG registrering, og måtte ligge stille på ryggen eller siden i 2 timer, før jeg fikk opp og gå fra senga. De to timene var to lange timer, heldivis mer mamma med meg og holdt meg med selvskap. Vi snakket, strikket og spiste litt, mens timene skulle gå. Når de to timene endelig hadde gått var klokken halv 1 og det var middagstid på sykehuset. Så vi gikk derfor å spiste middag. 

    Timene gikk og ting holdt seg ganske rolig, litt modningsrier begynner etterhvert og jeg orker derfor ikke å sitte så mye stille, så det blir mange turer fram og tilbake i gangen. Ting holder seg veldig stabilt og det er ingen fødsel som nærmer seg enda. klokka går og begynner å nærme seg   halv 3-3 ting er fortsett i samme stadige, og jeg regner med at dette kan ta litt tid. Regner med jeg kanskje ville føde iløpet av kvelden/natten.

    Så begynner klokka og nærme seg 3, og ting begynner å gjøre litt mer vondt og jeg vet ikke helt om jeg skal gå eller stå i ro. Vi ringer på i alarmen og det kommer en jordmor inn, jeg forklarer ståa og hun tilbyr meg en dusj eller en varmepose. Jeg viste ikke om jeg klarte og dusje så jeg sa jeg ville ha en varmepose. hun går og henter det og kommer tilbake, etter hun hadde godt igjen ble ting så vondt at jeg fant ut at jeg bare måtte prøve å gå i dusjen.

    jeg gikk i dusjen og det var helt fantastisk, en varm dusj lindret veldig på smertene, jeg står i dusjen og klokka nærmer seg 15:20 ting begynner å dra litt på og jeg merker at jeg må gå ut av dusjen. Jeg kommer meg ut av dusjen og får kledd på meg litt, også begynner det å presse igjen. Jeg står bøyd over senga og gynger fram og tilbake, pressingen gir seg, og jeg rekker å slappe av i kanskje 1 min. Så begynner det igjen. Da  ber jeg mamma ringe på for pressingen ble bare værre og værre for hver gang.

    Jordmor kommer inn igjen og sier at hun skal skjekke livmorhalsen mi, og hun finner ut at den nå er 5cm åpen. Hun går til vaktrommet og sier at jeg skal bli flyttet over på en fødestue, men at jeg bare er 5cm åpen så vi har fortsatt litt tid. Hun kommer tilbake og de får meg etterhvert opp i sengen og jeg blir kjørt inn på fødestuen, og det presser veldig på. 

    Halv 4 er jeg inne på fødestuen og jeg kommer meg over i fødselssenga, får lystgass og jordmor skjekker at alt går fint. TIng går utrolig fort, men jeg er enda ikke 10cm åpen. Jeg ligger og presser litt, og får noen pauser av og til. Jordmor ser at pulsen til Thea-Aurelia begynner å bli lavere fordi ting går så fort. Klokka er nå 15:40 Og hun velger derfor å ta vannet sånn at det ikke blir noen komplikasjoner. Jeg presser et par ganger og 15:42 var lille Thea-Aurelia ute. En veldskapt liten jente ligger nå nyfødt i armene til mamma, og en stolt mamma ligger og studerer sitt nyfødte barn. 

    Siden ting gikk så fort rakk jeg verken og si ifra til Martin, og han hadde heller ikke rekt å komme seg opp på sykehuset, så når fødselen er frdig ringer jeg han for å fortelle at han hadde blitt pappa. Fødselen gikk utrolig fort, og når fødselen var ferdig satt jeg egentlig å bare ventet på at fødselen skulle begynner, for i det fødselen min begynte så var jo alt over igjen. Alt gikk fint og vi slappet av litt på fødestuen før jordmor kom for å vaske, veie og måle lille Thea-Aurelia.











     

  • 02.02.2016
  • Mitt føste møte med lillesøster

    Mandag 25. januar ble Sarah-Isabell storesøster til en vakker liten jente, og det var mange spørsmål og tanker om hvordan Sarah-Isabell ville regere på at det kom en baby inn i huset som hun må dele oppmerksomheten med. Jeg kan ikke annet en å skryte av Sarah-Isabell for det går over all forventning. 

    26. januar fikk Sarah-Isabell komme på sykehuset og hilse på lillesøsteren sin og det gikk kjempe bra. Hun syns det var kjempe spennede med en liten baby. Idet hun så meg kom hun full fart bort til meg og kom opp på armen, også gikk vi bort til babyen så hun fikk se, det syns hun var veldig morsom og hun var kjempe forsiktig, siden det gikk så fint valgte jeg å sette henne ned på gulvet også tok jeg Thea-Aurelia opp og satt meg ned på huk, så Sarah-Isabell komme se litt mer på henne.

    Hun syns det var veldig morsomt, og smilte fra øre til øre. Litt sjalu ble hun nok også så litt trøst måtte hun ha når hun "datt". Men hun var kjempe filnk. Hun var forsiktig med Thea-Aurelia og tok det veldig rolig. Det var en helt fantastisk følelse og se hvor flink og forsiktig hun var med Thea-Aurelia. Nå kommer det en video der dere kan se hvordan det første møte med lillesøster var for Sarah-Isabell. 

     

  • 01.02.2016
  • Lillesøster har kommet

    Mandag 25.01.16 var dagen lille Thea-Aurelia kom til verden. Det var dagen jeg ble tobarsmamma og Sarah-Isabell ble en stolt storesøster. Thea-Aurelia var en velskapt, vakker liten baby, og skapte masse glede og jubel når hun kom til verden. 

    Etter 9 lange måneder inne i mors mage var det utrolig godt å få komme ut og hilse på den store verden. Det var utrolig morsomt å få svar på alle spørsmaålene man har når de små ligger inne i magen. Hvor stor er hun?, hvem ligner hun på?, hvordan ser hun ut? osv. Thea-Aurelia var 3056 g og 49 cm lang. Hun hadde brunt hår og brune øyne. Som var litt morsomt fordi jeg ønsket meg en liten jente med brunt hår.

    Jeg så utrolig mye likheter på Thea-Aurelia og Sarah-Isabell. Eneste store forskjellen mellom den var at Sarah-Isabell hadde lyst hår og Thea-Aurelia hadde brunt og at Thea-Aurelia var litt større enn Sarah-Isabell. Når Thea-Aurelia kom til verden gledet jeg meg med engang til Sarah-Isabell skulle få hilse på lillesøsteren sin. Se hvordan hun reagerte og hvordan hun tok det. Resten av mandagen gikk til å slappe av og nyte livet som nybakte foreldre, selv om mange var nygjerrig på hvordan hun så ut, og jeg var spent på første møte for Thea-Aurelia og Sarah-Isabell lov jeg besøket vente til dagen etter, slik at både jeg og Thea-Aurelia fikk tatt det litt med ro, og prøve å komme litt igang med ammingen.



     

    Om meg

    Emilie Auli

    Hei, jeg er en jente på 19 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

    Søk i bloggen

    Kategorier



    Arkiv




    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no