• 31.01.2015, 15:49

JENTEKVELD PÅ EGON


Igår var jeg med noen venner av meg ut og spiste middag og koste oss. Det var utrolig koselig, siden det er ikke mye jeg får finnet på med dem uten at Sarah-Isabell er med. Men igår var Sarah-Isabell hos Martin mens jeg var ute og spiste og koste meg med noen venner. Og skal ærlig innrømme at det var litt godt.

Vi startet kvelden på Egon der vi spiste god mat og snakket og tulla. Det var utrolig koselig, og maten var utrolig god. Var litt rart og tenke på at Sarah-Isabell var hjemme med Martin alene siden det er første gangen han har hatt henne så lange alene, men jeg klarte utrolig nok og ikke ringe de ned for å spørre hvordan det gikk.

Etter vi hadde spist en god og smakfull middag gikk vi rett på desserten mette som vi var. Skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarte og få ned desserten for jeg var så mett at jeg måtte kneppe opp buksa etter middagen, hahahah.

Når både middagen og desserten var spist opp og vi hadde sittet og snakket i nesten to timer, gikk vi ut for å ta litt bilder, som var utrolig gøy, men litt kaldt. Vi fikk tatt masse morsome bilder som vi alltid pleier å gjøre når vi er sammen. Men dette var virkelig en vellykket kveld. OG det var godt å kunne reise ut og kose seg en kveld.

 

  • 31.01.2015, 14:34

GÅRSDAGENS OUTFIT








  • 25.01.2015, 23:55

EN DAG ER MER KREVENDE ENN EN ANNEN


Noen dager er mer krevende enn andre. Du har noen dager det alt går fint også har du noen dager som bare er vanskelige og slitsome. Du har dager du aldri vil at skal gå over og dager du gleder deg til at skal gå over. Det gjelder ikke bare som du er mor eller ikke det, men i dette tilfellet er det jo akkurat dette jeg skriver om da. 

Du har de dagene barne ditt bare gråter og gråter og gråter og du anner ikke hva du skal gjøre, eller hva du skal si. Du prøver alt men ingenting funker. Du prøver å gi barnet ditt mat men hun/ han vil ikke ha, du prøver å leke men hun/han vil ikke, du prøver å legge hun/han men hun/han bare gråter vidre. Det er ikke til å legge skul på at du selv da blir litt irritert, men kanskje mest av alt lei det. 

Heldigvis er det mest av de finne dagene i lengden. Det er jo ikke hver dag det er sånn, men noen dager er faktisk sånn. Hva føler en mor når babyen hennes griner heledagen og du prøver alt for å trøste og ingenting funker? Jo, det skal jeg fortelle deg. Den moren kommer antagelig til å føle seg som en dårlig mor utover dagen. HUn kommer kanskje til å føle at uannsett hva hun gjør så blir det feil, uannsett hva hun sier blir det feil. Selv om det ikker er det som er tilfellet i det heletatt.

Alle mødre og antagelig fedre også opplever dette iløpet av barnets oppvekst. Til og med en mor som har hatt 3 barn tidligere. Selv den beste følger dette. Noen dager er bare sånn selv om vi ikke vil. Men tilfelle er jo ikke sånn at du er en dårlig mor fordi barnet ditt skriker hele dagen eller mye av dagen og du ikke klarer og roe dem ned. Men som oss alle andre har babyer også dager som kanskje ikke er like fine og gode hver dag. De kan ha en dag de ikke føler seg helt i form eller dager som de ikke er like glade som vanelig. 

Sarah-Isabell har hatt en sånn dag idag. HUn har gråtet veldig mye, men etter 2 timer med misfornøyelde nå når vi skulle sove, ordnet det seg. Og den følelsen jeg sitter igjen med nå som hun endelig har sovnet og sover søtt i sengen sin er helt fantasktisk. Det er ingen god følelse og se sitt egent barn gråte og gråte og ikke klare å ro de ned, men når du endelig har klart det er utrolig koselig og se at du slapper av og har det bra igjen. 

Nå skal jeg legge meg under dyna og sove med et smil om munnen og håpe på at den lille jenta mi får en fin natt, der hun kan sove å slappe av. God natt alle sammen!




  • 23.01.2015, 10:06

Idag er sofan min beste venn


Hei alle sammen. Idag hadde jeg egentlig kjøretime som jeg vansligvis har omtrent vært dag, men selvfølgelig våkner jeg opp ned sikkelig vondt i hode (migrene tror jeg) og feber. Jeg prøvde å ta 1g paracet men det funket ikke. Typisk å få det rett før helgen.

Det er utrolig irriterenede og våkne med så vodt i hode, men sånn er det nå bare. Får bare hode senga idag så blir det sikkert bedre. Det hele begynte egentlig igår. Jeg dro på kjøretime også kom hjem og satt meg i sofan også begynte det. Jeg tenkte det var lurt og legge seg men det funkket ikke, og hjammen så ligger jeg med de samme smertene idag. Men det går vel over etter litt vile for kroppen. 

Planene for dagen er å bare ta det helt med ro og slappe av prøve å blir frisk igjen. Så jeg kan nyte en fin helg sammen med Sarah-Isabell og Martin. For det er ingenting som er bedre enn og bare bruke masse tid med Sarah-Isabell og Martin når alle har fri og ingen har noe spesielt på programmet. For selv om jeg bare er hjemmeværende med Sarah-Isabell har jeg veldig mye på programet i ukedagene. Jeg har både møter, kjøretimer og helsestasjon oppfølging, så kommer det alltid mye mer ved sina. 

Det er en grunn for at vi har permisjon den første tiden og det er jo fordi et barn krever sitt. Men i helgene har jeg bare Sarah-Isabell og tenke på og det er utrolig godt. Jeg slipper og tenke på alle de andre tingene og det er det jeg menner med å bare slappe av å bruke tiden med Sarah-Isabell og Martin.




  • 19.01.2015, 22:12

STRESS OG LITT MER STRESS


Idag har det vært en dag men fult av stress, men endelig har jeg fått satt meg ned og slappet av litt. Hele dagen startet klokka 08:00 da det bare var og ordne seg og Sarah-Isabell før jeg skulle ned på Gausdal Vidregående for å melde meg opp til privatisteksamen. Etter å ha vært det var det bare og forte seg hjem igjen for å rekke møte på helsestasjon. For der skulle vi være klokka 12.

Vi tok mål og vekt av Sarah-Isabell og hun veide 7,6kg og var 65,4cm lang.Ellers var alt fint, etter å ha vært hos helsesøster dro vi til fysiotarapien for å skjekke motorikken hennes, og hun er litt sen i utviklingen sin og litt svak i mageleie, så det vi skal øve på er å bli sterkere i sidene og i mageleie.

Etter å ha vært hun helsesøster og fysiotarapien dro vi vidre til legen for å ta oen tester, det gikk veldig fint, men merker at hun er litt sliten etter en lang dag med mye farting, man fartingen var ikke over, for vi måtte komme oss til oldemora til Sarah-Isabell og min bestemor. Men når vi endelig var framme her så var det jammen godt for henne og finne senga. Så hun fikk være hjemme sammen med oldemor mens jeg og Martin reiste og kjøpte mat. Da fikk hun sovet og slappet av, også var vi litt våkene med mamma og pappa før vi tok nattan. 

Dette har vært en veldig stressende dag, der jeg føler jeg ikke har fått slappet av noe, så nå skal jeg jammen finne sengen, for nå er jeg sliten:)

  • 17.01.2015, 08:00

AKETUR I SNØEN


Dagen i går var full av mye plikter, og ting som måtte gjøres. Hele dagene startet klokka 06:00 da Sarah-Isabell sto opp og var klar for å starte dagen. Så vi sto opp spiste litt mat, skiftet og fikk på oss klær og satt oss i sofan og så på litt diseny junior og koste oss med mariekjeks. Etter en stund måtte jeg pakke sammen litt og få kledd på henne. For den siste tiden har vi bodd hun min bestemor, fordi jeg har så mye kjøretimer. SÅ vi kom oss ut døra og jeg kom meg på kjøretime klokka 10:00.

Etter kjøretimen gikk veien vidre hjem til Gausdal. Det var utrolig godt å komme seg litt hjem. Men hjemme så sto det en diger liste over ting som vente på å bli gjort, som å rydde og vaske rommet og stua mi, og få bort alt julepynten. Og gå igjennom de klære som er forsmå til Sarah-Isabell.

Men i alt som skulle bli gjort så rakk vi å reise på en liten aketur. For til jul fikk Sarah-Isabell et akebrett. Og den er veldig morsom. Det er veldig morsomt når mamma må dra rundt på akebrettet. Siden vi ikke er så mye hjemme for tiden så tenkte jeg at vi hvertfall kunne ta en liten aketur. Noe som var suksses. 

Jeg er veldig opptatt av at selv om jeg har en travel og slitsom dag skal Sarah-Isabell få lov til å finne på ting hun syns er gøy. Jeg er opptatt av at hun skal kune finne på ting med  meg forde. Ikke bare blir hun i bedre humør. Jeg får også litt mer energi til overs og kan la være og tenke på alt det som må gjøres, i en time liksom, og bare kose meg og bruke tiden jeg med henne. 

Hun er jo nå 7 måneder og er veldig glad i å finne på ting med meg. Som foreksempel og ake, lekke med en leke, synge sanger osv. Hun krever jo ikke så mye enda, men det er veldig gøy og finne på ting nå jeg ser hvor glad og takknemelig hun blir for det. 




  • 13.01.2015, 17:04

SARAH-ISABELL 7 MÅNEDER


Idag har Sarah-Isabell allerede blitt 7 måneder. Det er utrolig hvor fort tiden løper av sted. For 7 månder siden lå jeg på sykehuset klar for å føde og 20:19 var hun for første gang i armene mine. Og jeg var den lykligste nybakte mammaen akkurat det, det er jeg sikker på. Og nå er hun allereder 7 måneder. Tiden må tass godt vare på så lenge den varer for tiden løper av sted. Jeg sysn det bare føles som en måned siden jeg fikk Sarah-Isabell liksom.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om utviklingen hennes siden hun nå har blitt 7 måneder og det er en stunde siden vi har fortalt om hennes utviklig. Hun er ca 7 kg, og rundt 65-66 cm regener jeg med. Det er en stund siden (3 uker) siden vi var på helsestasjonen sist så derfor jeg jeg litt usikker på hvor mye hun veier og hvor lang hun er men det er sånn ca. 

Hun har blitt veldig opptatta av ting. Hun tar tak i alt hun får tak i, og rister det eller kaster det på gulvet. Hun har også blitt veldig stødig og sitter på fanget helt selv. Hun sliter med å sitte på gulvet enda fordi hun får litt dårlig balanse men på fanget vil hun både stå og sitte. Hun er også mye mere våken på dagtid og sover hele nattaen noe hun har gjort fra dag en. 

HUn elsker når jeg synger sanger til henne og begynner både og smilie fra øre til øre og le masse. Så det er noe som er veldig gøy. Hun er også veldig glad i å tulle ( bli kilt på magen for eksempel er veldig gøy.) Hun er veldig opptatt av henende sine og veldig opptatt av mine. De er veldig spenende ihvertfall vis jeg vinker eller vifter med fingrene. Og hun har bgynt og rope "mamma" når hun våkner og vili opp, men hun surver bare mamma når hun gråter.




  • 06.01.2015, 07:30

Hvor mye vil du ødlegge for meg?


Det er helt utrolig hva folk klarer å finne på og lage historier ut av. Jeg skjønner ikke hvordan folk gidder og bruke tiden sin på å plage andre. Jeg er 17år og mamma til Sarah-Isabell som mange vet. Og jeg har aldri opplevd så mye drit som jeg har gjort det siste 1,5 året. Det har vært dritslening, rykter, baksnakking og utestening osv.

Det er helt utrolig hvor mye vondt det kan finnes i enkelte folk. Jeg syns nesten det er skummelt og tenke på hvordan nonen personer oppfører deg. Både på sosiale medier og i det sosiale. At folk i det heletatt klarer å finne på å være sleme, det er helt utrolig. 

I sosiale medier for eksempel gjemmer folk seg bak en dataskjem og skriver anonyme stygge og sårende melinger. Folk som sitter bak en dataskjem og gjør sånt budre være tøffe nok til å stå fram, og ikke gjemme seg. De burde være sterke nok til å si hvem det er. Og vis de ikke tørr det så kan du la være og skrive, og såre personer. 

Etter jeg ble gravid har jeg fått utrolig mange stygge kommentarer som har vært både sårende og vondt å takle. Jeg har slitet veldig mye med meg selv pga kommentater og folk i det sosiale. Men jeg har lært en ting av det. Jeg har lært at de som holde på sånn virkelig ikke har det bra med seg selv når de har så lite å finne på at de må øddlegge for alle andre. 

Jeg har jo fått veldig veldig mange fine og trøstede kommentater også av folk som har støttet meg, men desverre er det sånn at det er de vondt og sårende kommentarene som sitter hardest igjen. De er vanskelig å fjerne, og vanskelige og takle. Og det brude folk som skriver sånne kommentarer tenke over. De burde tenke over hvor mye de øddlegge. For det er ikke alltid like lett og takle sånne kommentarer. Det øddlegge så utrolig mye både selvtilit og glede. 

Og det er ikke bare jeg som opplever å få sånne kommentarer og drit i det sosiale. Det er mange, men tenker de som holder på sånn utover konsikvensene? Det tror jeg virkelig ikke. Når jeg gikk gravid ble ting faktisk så ille at jeg gruet meg til å gå ut døra hjemme. Jeg gruet meg til å være ute blandt folk. Jeg valget heller å være hjemme fordi ting var så vanskelig. Og det øddlag mye. 

Jeg fullførte første året VG1 til tross av all driten, men det var mye fravær fordi jeg heller ville holde meg hjemme. Jeg valgte og bare møte opp på skolen når det var prøver og ting som var viktig fordi jeg ikke tørte å reise på skolen, fordi jeg vist hva som ville møte meg. Og det pga at jeg fikk kommentarer og drittslenging fra det sosiale. Og det er noe som fortsatt sitter igjen, jeg kan nå gå ut døra og finne på noe med venner, men jeg tenker alltid på hvordan jeg ser ut og hvordan jeg er kledd. Jeg klarer ikke lenger å gå ut døra uten å ha ordnet men fordi jeg er redd for hva folk vil si, og mennen om meg. Og det er bare pga all driten jeg har fått etter meg det siste 1,5året. Så til dere som mobber og slenger drit både i det sosiale og sosiale medier tenk litt over hva dere gjør med folk!!

Og du er enig det jeg skriver å del vidre, spre budskapet!




  • 02.01.2015, 16:43

Gjesteinnlegg: Livet som far


Mange av dere lesere spør meg om jeg kan skrive et innlegg om hvordan Martin er som far. Hva han tenkte når valget ble tatt. Hvordan han synes ansvaret er, osv. Så nå har jeg valgt å ha et gjesteinnlegg på bloggen, der Martin skriver om hvordan han syns det er å være far til Sarah-Isabell i så ung alder, og litt hvordan ting har vært etter hun kom til verden, og hvordan han reagerte da han fikk vite at jeg var gravid.

Den dagen jeg fikk telefonen fra Emilie om at hun var gravid fikk jeg veldig sjokk. Det første jeg tenkte var hvordan skal vi klare dette her, Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men til slutt spurte jeg hva Emilie ville. Iløpet av svangerskapet var det mye oppturer og nedturer med rykter og drittslenging både fra familie og venner. Emilie ville at jeg skulle være med å bestemme hva vi skulle velge og det ble mye fram og tilbake før vi valgte og beholde. 

Dagen hun kom til verden den 13.06.2014 startet ganske rolig med undersøkelser av Emilie. Utpå kvelden startet stresset, det ble veldig hastværk med å få Emilie på fødestuen og få satt igang fødselen. Jeg var veldig stresset fordi dette var første gangen jeg har vært med på en fødsel, jeg følte at jeg ville gjøre noe men det var ikke så mye å gjøre annet en å gi emilie drikke og en bløt klut i panna.

Tiden etter med Sarah - Isabell og Emilie har vært helt grei, jeg merker at det er en del jobb å ha barn men det er verdt det. Den første tiden var litt vanskelig men jeg kom fort inn i rutinene. 

Nå går alt av seg selv, hun utvikler seg som hun skal og det er vldig morsomt å se hun vokse og utvikle seg. Jeg var ikke den mest ansvarlige før jeg ble far, jeg droppet ut av skolen og gjorde ikke så mye da jeg droppet ut, jeg jobbet 3 måneder i en barnehage gjennom nav men det var ikke noe for meg. Nå merker jeg at jeg er mer ansvarlig, jeg har startet på skolen igjen og gjør det greit for første gang på veldig lenge. Jeg går en linje som jeg trives med og gleder meg til jeg skal ut som lærling etter sommern.

Jeg liker å være far selv om jeg er ung, noen utfordringer kommer men jeg er så heldig at jeg har Emilie og Sarah - Isabell som støtter meg og lyser opp hverdagen min.

- Martin Kvisberg Haugen -

 

  • 02.01.2015, 13:07

Tatovering


Igår ble min første tatovering tatt. Det var ikke veldig vondt. Selvfølgelig er det jo ubehagelig, men ikke smerte. Jeg tok den hos en kompis av pappa som har jobbet 5 år i studio, og han var veldig filnk, og jeg ble veldig fornøyd.

Jeg dro bort til han som tok den klokka 20:00 og han var ferdig med både min og Martin sin tatovering klokka 23:00. Det gikk veldig fort og jeg ble veldig fornøyd. Her ser dere resultatet:



Martin sin:




 

Emilie Auli

Hei, jeg er en jente på 20 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

Search

Bloggdesign

hits