hits

Jeg har mistet barna

  • Publisert: 01.06.2018 20:36 Kategori: Familie
  • Vet du hvordan det er å miste barna dine? Hvordan det er å miste det mest dyrebare du har? Når du gjør alt du kan for at barna skal ha det bra, men helsetilstanden er for dårlig til å klare det. Jeg har opplevd mye i løpet av mitt korte liv. Og det som kommer ut er grunnen til at det har vært stille på bloggfronten i det siste. For den tiden jeg har gått/går igjennom meg nå har vært utrolig vanskelig. Men nå renner det inn med meldinger overalt og kommentarer så fort jeg legger ut noe, så derfor velger jeg nå og fortelle hva som skjer. Jeg tenker det er bedre at historien kommer fra meg, og ikke fra rykter.

    1.februar 2018 mistet jeg barna mine til frivillig plassering i påvente av rettsak om omsorg overtakelse. Jeg har lenge vært syk både psykisk og fysisk. Og har vært mye innlagt i psykiatrien mange ganger den siste tiden. Jeg har kjempet med nebb og klør, men noen ganger må man ta avgjørelser som er til det beste, selv hvor vondt det er. Barnevernet har aldri ha noe å si på samspillet, kommunikasjonen og hvordan jeg er med barna.  Og mange tenker sikkert når de leser dette at : "Ja, men de tar jo ikke barna uten grunn". Og den er jeg helt enig i. Barnevernet gjør det beste for barna, og er overhode ikke ute etter og ta meg. De har valgt å gjøre dette fordi det er det beste for barna per dags dato. 

    Jeg skjønner på mange områder hvorfor de er flyttet. Jeg ser at jeg ikke er istand til å ta meg av dem akkurat nå. Men jeg er uenig i hvordan denne saken er blitt håndtert, og hvordan ting besluttet, før de kom inn med noe tiltak til meg. Jeg har vært åpen og ærlig med barnevernet fra dag en, jeg meldte meg selv til barnevernet for å få hjelp. Jeg spurte om hjelp, ba om hjelp, men det å hjelpe meg var vanskeligere. Barna hadde det flott og fint, og derfor var det også vanskelig å hjelpe. Jeg ble stadig sykere og sykere også smalt det. Jeg har gått på møter i alle kanter og retninger. Jeg har sett at helse har gått nedover, og nå har begeret rent over. Selv hvor mye jeg gjerne vil være frisk, er jeg ikke det akkurat nå.

    Egentlig skulle jeg i fylkesnemnda, og ha en sak om omsorg overtakelse av barna. Noe jeg overhode ikke var enig i, men så kom tankene på hvis jeg tapte saken, noe jeg mest sannsynlig ville gjort fordi jeg per idag er frisk nok til å ta meg av to barn. Da måtte man begynne og tenke i andre rettninger, så derfor jobbet vi for et forenkla vedtak med barnevernet. Der vi kommer fram til en samværsordning, jeg beholder omsorgen for barna, og etterhvert som jeg blir friskere kan jeg begynne og øke samværet med barna. Og når jeg er frisk nok til å ta imot barna kan de overføres til meg. 

    Det var overhode ikke en enkel avgjørelse og ta. Det å velge å ikke kjempe i fylkesnemnda, og sitte igjen med en følelse at du ikke har kjempet for barna har vært vondt. Men samtidig må jeg prøve å huske på at jeg nå tar ansvar for barna. Jeg velger å gi dem et hjem der de har voksenpersoner som kan klare foreldrerollen. Der de kan ha det trygt og stabilt fram til jeg er frisk nok til å få dem tilbake.

    Og jeg skal med hånda på hjerte si at det er ikke lett for meg å skrive om dette og dele dette, men samtidig kjenner jeg at det er bedre at historien kommer fram meg, og ikke alle andre. Fordi den siste tiden har jeg ikke kunne legge ut noe uten at det kommer kommentarer, som jeg har vært nødt til å slette for at ikke flere skal se det. Jeg skulle på alle måter ønske at jeg klarte morsrollen selv om jeg er syk, men sånn som situasjonen min er nå må jeg være egoistisk og tenke på min helse og kunne konsentrere meg om kun å bli frisk. Det er en lang vei å gå, men den er ikke umulig selv om det føles sånn noen ganger. Og veien er lang, men jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg kjemper for barna hver dag selv om dem ikke er hos meg. For hver dag jeg blir sterkere er jeg et steg nærmere målet om å få tilbake barna. 

    Og jeg orker ikke å sitte og henge ut barnevernet, for det dem har gjort. Ja jeg syns det er dumt og jeg er ikke "bestevenn " med barnevernet, og det er helt naturlig i en sånn situasjon. Det er vondt og ikke kunne ta seg av barna. Det er tungt å miste den daglig omsorgen, og det hjelper meg ikke akkurat mye nå som jeg står i det, men når jeg er frisk igjen kan jeg stå å se tilbake på den tid jeg har kjempet. En tid jeg har klart og komme meg opp igjen. Og kanskje vil jeg være stolt over at jeg valgte som jeg valgte, selv om det føles feil akkurat nå.

  • Publisert: 01.06.2018, 20:36
  • Kategori: Familie
  • #comments">4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    01.06.2018 kl.20:46

    Stå på videre! :)

    01.06.2018 kl.21:30

    Dette var vondt å lese. Men du er virkelig sterk som klarer å skrive om dettet. Dessverre er det slik i Norge at det er meget vanskelig å få igjen sine barn når de først er bortplassert. Jeg sier slett ikke dette for å være slem, jeg vet!

    Det er det samme om det er frivillig plassering eller tvang. Selvfølgelig verre om det er under tvang. Da er det også verre å få nok samvær. Så lenge barnevernet har noe på deg, så gir de seg ikke så lett. Fåtallet som vinner mot den etaten. Beklager, men det er virkelighetene. Lengre tid det går, vanskeligere blir det å få barna hjem igjen. Godt at du ba om hjelp, slik at barna kom til ansvarsfulle voksenpersoner ( regner med det ).

    Masse lykke til :) Jeg håper at det vil gå den rette veien for deg, og at du atter en dag får barna dine hjem.

    Klem <3

    01.06.2018 kl.21:39

    Veldig trist å lese, men modig gjort. Ønsker deg lykke til videre, og er sikker på at det vil ordne seg for deg!☺️

    Solveig Harsvik

    01.06.2018 kl.21:50

    Selv om du ikke kjenner meg vil jeg gjerne si at jeg synes du er flink, ærlig og sterk tross at du er syk. Det står stor respekt av den beslutningen du har tatt. Du setter dine barn før alt annet og du velger samarbeid foran kamp. Med din innstilling og selvinnsikt er jeg sikker på at barna kommer tilbake til sin snille, gode mamma. Jeg ønsker deg alt godt i framtiden. Dette greier du❤️❤️❤️❤️

    Vennlig hilsen Solveig

    Skriv en ny kommentar