• 01.10.2016, 11:33

Jeg må legge opp hverdagen utifra men diagnose


Hei alle sammen! Som jeg avsluttet med i siste innlegg skal jeg nå skrive om hvordan jeg må legge opp hverdagen min i forhold til min diagnose. Etter alt som ble funnet ut på Sunnaas sykehus, har jeg fått endel etterfølger av min CP diagnose, med to tette svangerskap samt mye møter og styr her og derfor har jeg fått dette i en tidlig alder. Og dette gjør det vanskelig for meg og for eksempel utdannelsen min.

Sunnaas fant ut at jeg ikke kan ta utdanningen min som alle andre ungdom. Jeg må dele opp løpet og jeg vet ikke hvor lang til jeg kommer til å bruke på utdannelse. Mange vil sikkert sitte og tenke at hun ser jo ikke syk ut, eller at hun er ikke så syk at skolen burde være noe problem. Rett og slett fordi jeg ser ikke syk ut. Du kan ikke møte meg på gate og se at jeg er syk, men kjenner du meg og ser meg i det daglig kan du tydelig se at jeg ikke er frisk. Ikke på utsende men på tilstedeværelsen. 

Sunnaas rådet meg til å ikke begynne med noe skole før over nyttår i hvertfall, og mulig lenger som det trengs. Sunnaas var også veldig tydelig på at et 100% studentliv vil være for tøft for min helse. Jeg kan ta noen fag om gangen 1,2 kanskje 3 men jeg må hele tiden lytte til kroppen. Jeg har en varig nedsatt arbeidsevne, som gjør at jeg kanskje aldri kan ha en 100% jobb. Grunnen til at jeg sier kanskje er fordi jeg aner ikke hvordan kroppen er om 5 år. Jeg kan aldri tenke bare her og nå, jeg må tenke fram i tid, jeg må tenke på hvordan kroppen vil være om 1 måned, et halv år, 1år osv. 

Hver gang jeg tar et valg må jeg tenke lenger fram en bare den neste uken. Jeg skal leve i kroppen min i mange år og må tenke på hvordan kroppen skal fungere i alle år. Jeg må i alt jeg gjør tenke på energiøkonomisering. Tenke på hvor mye jeg kan gjøre og hvor mye hvile jeg trenger. Jeg må gjøre ting som virker meningsfult i livet. Og alltid ha tid til å hente inn energi. Jeg må lære meg og leve med min diagnose. Jeg må lære meg å velge ut ting jeg skal gjøre, lære meg og spare energi der jeg kan og ikke legge opp løp der jeg hele tiden må prestere og stresse. Kroppen min må ha hvile og får den ikke det blir jeg bare dårligere.

Jeg har vært på bunn, jeg har kjent smerter som er tunge å bære på, men du der ute kan ikke se det. Du kan ikke møte meg på byn og si at jeg er syk for du ser det ikke, men jeg kjenner det. Jeg bærer på smerten hver dag. Noen dager er det være en andre, men den ligger der.  Jeg kan rydde hele huset men er utslitt etterpå. Jeg må lære å tenke på hvor mye energi jeg kan bruke på de forskjellige tingene jeg gjør og passe på at jeg ikke har opplegg hele uken.



 

Znippen.no

01.10.2016 kl. 12:45
Håper du har en flott helg! Feel free til å ta en titt innom min nye blogg og like den på facebook :)
Emilie Auli

Hei, jeg er en jente på 20 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

Search

Bloggdesign

hits