• 26.09.2016, 07:39

Innleggelsen på Sunnaas ga meg svar jeg fryktet


For ca. 1 måned siden hadde jeg et opphold på Sunnaas sykehus. Det var et opphold jeg var på for å finne ut hvorfor jeg har blitt så dårlig og syk på så kort tid. Hvorfor jeg ikke klarer å ha energi til en hel dag, som vanlige folk osv.  Etter jeg fikk Thea-Aurelia var kroppen helt ferdig, jeg var kjempesliten. Jeg viste ikke hvordan jeg jeg kunne være så utrolig sliten når jeg ikke var det med Sarah-Isabell. Og det var ikke noe som forsvant, det ble bare verre og verre for hver dag som gikk. Kroppen måtte tvinges med, for å energien i kroppen den var borte alt jeg alt planer jeg hadde lagt for året måtte bare legges til sides.

På Sunnaas sykehus fikk jeg en grundig tverrfaglig skjekk for å se hvor problemene ligger, og det var ikke vanskelig å se hvor det lå. Når jeg har en lett grad med CP, har jeg lett for å tøye strikken. Jeg kan ikke gjøre alle de tingene som andre kan gjøre, fordi min kropp må ha tid til å hvile. Kroppen min må ha mye mer hvile enn en vanlig person trenger. Når jeg går bruker jeg 3 ganger mer energi på å gå fordi jeg må konsentrere meg om å gå. En vanlig person kan gå uten og konsentrere seg om å gå. Og alt jeg gjør i hverdagen bruker jeg mye energi, energi jeg egentlig ikke har, energien som ligger i "reservetanker". For å jeg skal fungere best mulig er jeg hele tiden nødt til å tenke på energiøkonomisering.

Sunnaas fant fort ut hvor problemene lå. De var ikke vanskelig å finne. Fordi jeg aldri har vist om hvordan min diagnose er og at jeg kan få så mye etterskader som jeg kan, har jeg hele tiden presset kroppen. Jeg har aldri tenkt på at jeg må hvile kroppen så jeg ikke får problemer i senere tid. Jeg har gjort alt det alle andre kan, jeg har hele tiden vært en aktiv jente som alltid har vært ute på farten. Jeg har også fått to barn, noe som kan påvirke etterskader ekstremt mye. For et svangerskap er en onkelig påkjenning for kroppen. 

Etter en 20 års langt liv har jeg aldri vist at min diagnose kan gi meg så mye problemer. Jeg har levd et liv og trodd at den aldri kan forverre seg, for det var det legen sa når jeg fikk diagnosen, men det var ikke riktig. Jeg en nå 20 år og har fått masse senskader. Skader jeg må leven med resten av livet. Jeg har fått en utmattelse. En utmattelse som gjør at jeg ikke lenger har energi til å gjøre de tingene jeg kanskje vil. Jeg må nå alltid tenke over hva jeg gjør, og se har jeg egentlig mulighet til å være med på det, kan jeg fullføre skolen, klarer jeg å være fulltidsstudent og  to barnsmamma. Jeg må nå leve et liv der jeg alltid må tenke over tingene jeg gjør. Jeg har dager jeg har måtte gjort mye ting og har blitt så dårlig at jeg faktisk har blitt så dårlig at jeg er sengeliggende dagen etter. 

For hver dag jeg presser meg jo vanskligere er det å bli "frisk". Jeg vil alltid ha den utmattelsen liggene der, men jeg kan også bli "frisk" fordi om jeg lærer med å spare energi på alt jeg gjør kan jeg få overskudd igjen men siden jeg  allerede har blitt så dårlig som jeg har kan det ta tid. Kroppen har mye å hente inn igjen og det er ikke gjort på 1 uke eller 1 måend. Det kan ta så lang til som et halv år, 1år osv. Ingen vet. Det kommer ann på hvor mye jeg klarer å slappe av. 

Jeg har også fått påvist konsentrasjonsvansker. Noe som i sto grad også påvirker utmattelsen. Det gjør at jeg sliter mye mer med å få med meg ting. Jeg sliten mye mer med å konsentrere meg til forskjellig til som skole, lesing, møter osv. Alt jeg gjør må jeg jo konsentrere meg og den er noe som tapper energi fordi jeg alltid på konsentrere meg mer, for å få med meg alt. 

Jeg har nedsatt funksjon i hendene, noe som gjør der vanskliger å gjøre forskjellig ting med hendene. Jeg får det til men jeg må konsentrere meg mer og bruker mer energi, samtidig som jeg også bruker lenger tid. Og det var egentlig det som ble testen. Jeg fikk noen øvelser som jeg skal gjøre for ryggen fordi jeg har mye plager med ryggen,og eller var det egentlig det. Hvordan jeg fikk beskjed om å legge opp hverdagen vidre kommer i neste innlegg siden dette allerede har blitt så lang. Det var et fint opphold på Sunnaas og de var veldig flinke.



 

gunnarius

26.09.2016 kl. 11:05
Det gjør ingen ting om du må bruk litt lengre tid enn andre på forskjellige ting, du må gjøre det som er best for deg. Veldig bra at du fikk en diagnose, da vet du hva som er årsaken, det gjør ting lettere. Stå på. Skal følge deg videre.
Emilie Auli

Hei, jeg er en jente på 20 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

Search

Bloggdesign

hits