• 24.09.2016, 22:20

DET Å ALLTID MÅTTE TENKE PÅ HELSA




 

Med min diagnose må alt planlegges og tenkes over. Jeg må alltid tenke på hvordan helsa er ikke bare for den dagen, men resten av uke, måneden, året. Jeg må alltid vurdere om det er ting jeg jeg kan gjøre, og fortsatt ha overskudd til alt det andre som skjer i tiden framover. 

Det er utrolig tøft å måtte innse hvor mye jeg må legge til side, fordi helsa mi ikke tåler mer. Hvor mye jeg ikke kan gjøre fordi jeg skal ha overskudd resten av tiden framover. Hvor mye jeg må sette på vent. Jeg må ALLTID tenke på helsa først og hva slags gjøremål jeg må ha krefter til. 

Jeg har alltid vært en jente med mye liv, som er med der det skjer, som vil fullføre ting, som setter meg litt høyere mål til meg selv, men likevel fullfører. Men denne jenta kan jeg ikke være lenger. Jeg må sette meg små mål av gangen. Tenke meg om en gang ekstra før jeg sier ja til å være med på noe. Planlegge dagen så jeg vet at jeg klarer å ta alle de daglige gjøremålene med barna og huset. Og samtidig da ikke slite meg helt ut. 

Det er tøft å plutselig få beskjed om disse tingene, at det er sånn jeg må leve resten av livet. Jeg kan ikke bare tenke her å nå men jeg må ALLTID tenke fram i tid. Hvordan vil helsa være om 1 måned eller et halv år om jeg er med på dette. Jeg har lev et liv der jeg har hatt energi, brukt energi jeg ikke har hatt uten å vite konsekvensene. Men konsikvensene kom, og de er tøffe å ta innover seg, tøffe innse, uannsett hvor mye jeg kunne ønske at ting ikke er sånn, så er det sånn og det er sånn jeg må leve, resten av livet. Jeg har CP og må leve med de følgene som har kommet med det uansett hvor vanskelig det er å takle denne situasjonen.

Emilie Auli

Hei, jeg er en jente på 20 år og heter Emilie og er tobarnsmor til to vakre jenter. Her kan du lese om livet som ung mor, og hvordan der er å leve med to barn og en krevende diagnose. Håper du liker bloggen min og vil følge meg vidre.

Search

Bloggdesign

hits